Byggesaksbehandling borti staur og vegg!
(Fra: Svartediket Vel, styret Til: BT debatt)
For oss som har drevet velforeningsarbeid i noen år er det hevet over tvil at saksbehandlingen i Bergen kommunes byggesaksetat er helt borti staur og vegg. Vi har ennå ikke opplevd at brev besvares innen «innen rimelighet» eller «uten ugrunnet opphold» slik forvaltningsloven krever - oftest får vi ikke svar overhodet. Vi blir regelrett ignorert. Etaten viser med dette en suveren forakt for publikum. I tillegg neglisjeres politiske vedtak og retningslinjer gitt i plan- og bygningsloven ved at det gis dispensasjoner som er i strid med regelverket: I vårt område skjedde dette sist i Svartediksveien 23. Vi gjorde tidlig etaten oppmerksom på mangler ved prosjektet, men ble overhørt. Resultatet av «staur- og vegg-praksisen» med å gi «midlertidige» dispensasjoner og ikke behandle naboklager parallelt med byggesaken blir trolig at deler av de lovstridige blokkene må rives.
Byggesaksetaten framstår som ukontrollert og ukontrollerbar: Man har gjennom år fått utvikle en praksis som resulterer i at det ikke er de valgte politikerne som bestemmer byutviklingen, men etaten selv. Hyblifisering i sentrumsnære strøk er et godt eksempel – ved nybygg og renovering bygges sjelden leiligheter større enn 40 kvm. Er det politisk villet at sentrum skal være utilgjengelig som boområde for barnefamilier? Neppe. Men – utbyggere tjener mest på små enheter, og etaten ser tilsynelatende ikke helhet og tenker ikke byutvikling. Man bøyer seg for utbyggers ønsker og overser naboklager. Når politikerne får klagen til behandling er husene forlengst bebodd og klageretten illusorisk!
Det er i Bergen kommune ikke manglende politisk vilje til samarbeid med nærmiljøene, men administrasjonen trenerer og motarbeider ethvert forsøk på konstruktivt samarbeide om utvikling av det enkelte område. Svartediket Vel har gjentatte ganger anmodet om befaring og samarbeid i vårt nærområde. Vi venter fortsatt svar på brev datert 15.2. og 14.8. d.å.
Byggesaksetaten ignorerer våre innspill og skylder på underbemanning og tidspress. Er det rimelig å anta at akkurat denne etaten er så til de grader rammet av ressursmangel at selv telefonisk svar på henvendelser blir umulig? Neppe. Man kan imidlertid anta at det har fått utvikle seg en ukultur blant de ansatte: Man har ikke policy for samarbeid med gode krefter i bydelene, og de som frivillig ønsker å gjøre en innsats for nærmiljøet blir som det evinnelige håret i suppen.
Det er lett å se paralleller til Bergen Parkeringsselskap for noen år tilbake: Også her hadde det fått utvikle seg en ukultur der suveren forakt for publikum nærmest ble sett som et gode. En lengre prosess og ny ledelse ble nødvendig for å gjenopprette forståelsen av egen etat som et serviceorgan for byens befolkning. En slik prosess bør også Byggesaksetaten gjennomgå. Det er på tide man spør seg hva som egentlig skal være dens funksjon? Og - om byggesakssjef Wiberg ikke evner å snu skuten, ja, da bør han ta sin hatt og gå.
