Minneboken

Utstillingshefte1 Minnebok Nett

Publish at Scribd

Artikkel i BA

http://www.ba.no/nyheter/politikk/article2711674.ece

(Jeg kopierer teksten fra BA, det kan hende de rydder i sine arkiver og da virker ikke linken over lenger, men vi har teksten. Hvis BA synes dette er for galt, skal vi ordne opp i sakene)

Uenig med sine egne

Hans Edvard Seim (H) ber byrådet se på saken om Svartediksveien på nytt.

Av Kjetil Gillesvik

Hans Edvard Seim (H) mener byrådet har satt beboerne i Svartediksveien en vanskelig situasjon.

I mai i fjor vedtok bystyret at fasaden i Svartediksveien 23 skulle endres.

Utbygger Ole Rakner hadde bygget mer enn han hadde tillatelse til og det ble stilt krav om at huset måtte reduseres med 341 kvadratmeter.

På gårsdagens møte i komité for miljø og bytvikling gikk Høyre-representant Hans Edvard Seim indirekte til angrep på sitt eget byråds beslutning.

Han mener konsekvensene for dem som allerede har kjøpt seg inn i boligkomplekset er dramatiske og ber byrådet se på saken på nytt.

- For meg er beboerne de viktigste i denne saken. Hvor lenge skal de leve i usikkerhet, spør Seim.

NYE MOMENTER

Seim viser til at det er kommet flere nye momenter i saken. Når trusselen om rettsak i tillegg truer i bakgrunnen mener han det er alt for risikabelt for kommunen å ikke vurdere saken på ny.

- Det nytter ikke å underslå at det er kommet nye momenter i denne saken, sier Seim.

- De momentene er det i så fall bare Hans Edvard Seim og Ole Rakner som ser, svarer komitéleder Anne Gine Hestestun.

Hun var svært overrasket over at den tidligere finansbyråden valgte å ta omkamp og mener dette kun er med på å svekke byrådet.

- Jeg synes det er forunderlig at en fraksjon i Høyre velger å ta denne omkampen. Seim er jo så rutinert, sier Hestetun, som har ingen tro på at byrådet kommer til å vurdere saken på nytt.

Det til tross for at anmodningen ble vedtatt med ni mot seks stemmer.

Monica Mæland selv visste lite om Seims omkamp da BA snakket med henne i går.

Fylkesmannen støtter rivningsvedtaket

Bt skriver: Fylkesmannen støtter Bergen kommune i at tre boligblokker i Svartediksveien ikke kan godkjennes. Saken kan dermed ende med at toppetasjene må rives.

Leder i BT

BT skriver: Byrådet har strammet inn prosedyrene for byggetillatelser. Innstrammingen er nødvendig. Byrådet skal ha ros for viljen til å revurdere sin egen politikk.

Byggesaksbehandling borti staur og vegg!

(Fra: Svartediket Vel, styret Til: BT debatt)

For oss som har drevet velforeningsarbeid i noen år er det hevet over tvil at saksbehandlingen i Bergen kommunes byggesaksetat er helt borti staur og vegg. Vi har ennå ikke opplevd at brev besvares innen «innen rimelighet» eller «uten ugrunnet opphold» slik forvaltningsloven krever - oftest får vi ikke svar overhodet. Vi blir regelrett ignorert. Etaten viser med dette en suveren forakt for publikum. I tillegg neglisjeres politiske vedtak og retningslinjer gitt i plan- og bygningsloven ved at det gis dispensasjoner som er i strid med regelverket: I vårt område skjedde dette sist i Svartediksveien 23. Vi gjorde tidlig etaten oppmerksom på mangler ved prosjektet, men ble overhørt. Resultatet av «staur- og vegg-praksisen» med å gi «midlertidige» dispensasjoner og ikke behandle naboklager parallelt med byggesaken blir trolig at deler av de lovstridige blokkene må rives.

Byggesaksetaten framstår som ukontrollert og ukontrollerbar: Man har gjennom år fått utvikle en praksis som resulterer i at det ikke er de valgte politikerne som bestemmer byutviklingen, men etaten selv. Hyblifisering i sentrumsnære strøk er et godt eksempel – ved nybygg og renovering bygges sjelden leiligheter større enn 40 kvm. Er det politisk villet at sentrum skal være utilgjengelig som boområde for barnefamilier? Neppe. Men – utbyggere tjener mest på små enheter, og etaten ser tilsynelatende ikke helhet og tenker ikke byutvikling. Man bøyer seg for utbyggers ønsker og overser naboklager. Når politikerne får klagen til behandling er husene forlengst bebodd og klageretten illusorisk!

Det er i Bergen kommune ikke manglende politisk vilje til samarbeid med nærmiljøene, men administrasjonen trenerer og motarbeider ethvert forsøk på konstruktivt samarbeide om utvikling av det enkelte område. Svartediket Vel har gjentatte ganger anmodet om befaring og samarbeid i vårt nærområde. Vi venter fortsatt svar på brev datert 15.2. og 14.8. d.å.

Byggesaksetaten ignorerer våre innspill og skylder på underbemanning og tidspress. Er det rimelig å anta at akkurat denne etaten er så til de grader rammet av ressursmangel at selv telefonisk svar på henvendelser blir umulig? Neppe. Man kan imidlertid anta at det har fått utvikle seg en ukultur blant de ansatte: Man har ikke policy for samarbeid med gode krefter i bydelene, og de som frivillig ønsker å gjøre en innsats for nærmiljøet blir som det evinnelige håret i suppen.

Det er lett å se paralleller til Bergen Parkeringsselskap for noen år tilbake: Også her hadde det fått utvikle seg en ukultur der suveren forakt for publikum nærmest ble sett som et gode. En lengre prosess og ny ledelse ble nødvendig for å gjenopprette forståelsen av egen etat som et serviceorgan for byens befolkning. En slik prosess bør også Byggesaksetaten gjennomgå. Det er på tide man spør seg hva som egentlig skal være dens funksjon? Og - om byggesakssjef Wiberg ikke evner å snu skuten, ja, da bør han ta sin hatt og gå.

Fram med kalkulatoren, Ole Rakner!

Fra: Svartediket Vel, styret

15.01.05

Birthe Stenhjem

Petter Tellefsen

Tone Grete Nilsen

Christine Wigand

Siren Preto

Finn Tore Nilsen

Petra Engelsen

Til: debatt@bt.no

Fram med kalkulatoren, Ole Rakner!

Sivilingeniør Ole Rakners svar på velforeningens debattinnlegg i BT sementerer ytterligere vårt inntrykk av Rakner som en av de utbyggere som utnytter manglende kommunal kontroll og hull i Plan- og bygningsloven.

Rakner omtaler seg selv og sitt firma som representant for byggherren. Kuriøst, ettersom det er vel kjent at den opprinnelige byggherren er kjøpt ut av Rakner AS. Da prosjektet ble kjøpt opp stod allerede 2 hus på tomten. Disse er del av prosjektet, og som skal medregnes i total TU. Det er her kalkulatoren svikter Rakner:

Prosjektet består av Svartediksveien 23a, 23b og Rakners 3 blokker. For samtlige bygg er BRA oppgitt mye mindre enn det som er tilfellet. Tomten er totalt på 1854 m2.

Kontrollmålinger bestilt fra arkitekt Harald Vaardal-Lunde viser at BRA totalt er 1850 m2. Rakner opererer med total BRA på 1521 m2. Tomteutnyttelsen (TU) hevdes å være 82%. Reell TU er over 100%. I Vaardal-Lundes beregninger er nemlig parkering og overbygde arealer ikke tatt med.

Antall boenheter i prosjektet er 22, ikke 16. En parkeringsnorm på 1.25 plasser pr. enhet tilsier 28 p-plasser på egen grunn. Rakner tror han trenger 16, men hevder å ha 23. Enkel hoderegning viser at 5 p-plasser mangler.

At området fra før har ”sammensatt bebyggelse” anføres som årsak til at de nye blokkene passer godt inn. Mulig det, men den opprinnelige bebyggelsen er bare blitt så sabla vanskelig å få øye på etter at Rakners blokker kom opp! Vi håper BT har plass til å trykke vedlagte foto, så kan lesere selv vurdere hvorvidt nybyggene bryter med byggestilen i strøket.

Totalt trengs 400 m2 uteareal. Rakner er ikke i nærheten.

Sist, men ikke minst: Svartediket Vel har èn agenda; å ivareta strøket som et godt sted å vokse opp for våre barn. Vi ønsker nye naboer velkommen, men utbyggere må følge lover og regler og etter hvert må plass avsettes til park/ nærmiljøanlegg!

Vi angriper verken Rakner eller andre utbyggere. Det vi angriper, er et system der man dispenserer i hytt og pine fra vedtatte planer, lover og regler, og tillater at det settes opp bygg som langt overskrider anbefalt størrelse i det enkelte område. Det er forståelig at mange fristes til å øke inntjeningen når dette kan gjøres uten konsekvenser. Det er uforståelig at dette kan skje uten konsekvenser, som tap av ansvarsrett eller i det minste bot eller rivningpålegg.

En KMBY-komitè dominert av Høyre, Pp og FrP har vist seg å være intet mindre enn en tragedie både for nærmiljøene og Bergen by.

Kommunens Byggesaksavd. unnlater å kontrollere byggeprosjekter under oppføring. Dette velter utgiftene til slik kontroll over på private – på naboer, velforeninger osv. og er klart urimelig! Svartediket Vel har ved flere anledninger leid inn arkitekter, eller sågar betalt kommunens Oppmålingsavd., for å kontrollregne på tall utbyggere oppgir. Vi bruker uforholdsmessig mye tid og ressurser på noe som helt klart er en offentlig oppgave!

Kjære politikere: Utbyggere i Bergen er seg ikke sitt ansvar bevisst når de søker tillatelse til å sette opp nybygg: De pynter på tall og får dere til å fatte vedtak på feile premisser. Den eneste naturlige konsekvens bør være at Plan- og bygningsloven endres – la oss få byggkontrollørene tilbake!

Fram med lommikken, Ole Rakner!

Fra: Svartediket Vel, Styret

v/ Birthe Stenhjem

Nordbø 3, 5009 Bergen

Dato 4.1.06

Til: debatt@bt.no

Fram med lommikken, Ole Rakner!

Politikerne i Bergen er blitt etterpåkloke: De har forstått at det er på tide å sette foten ned, på tide å statuere et eksempel når det gjelder boligutbyggere. Over en lengre periode har JA-byrådet delt ut dispensasjoner fra planer og regelverk som en drukken julenisse: I sin grenseløse godhet har en sett gjennom fingrene med utbyggeres små ”feil” – som at en dessverre kom til å bygge en etasje for høyt, eller, huff så leit, en meter for nær naboegrensen eller oi, det ble visst ikke nok parkeringsplasser til alle likevel…

Med en kvadratmeterpris på kr. 40 000.- i bynære strøk er det ikke til å undres over at mange utbyggere har latt seg friste til å bygge litt (eller mye) større enn man i utgangspunktet hadde tillatelse til: Fortjenesten er stor og reaksjonene fra myndighetene har vært fraværende.

Fagfolk velforeningen har vært i kontakt med bekrefter at Rakner AS i Svartediksveien 23 har satt opp et bygg som ikke er i samsvar med tillatelser gitt på forhånd. Som mange andre utbyggere, både i vårt område og andre steder, har Rakner bygget på eget ansvar. Som mange andre, har man unnlatt å etterfølge gitte tillatelser – slik er bygningene bl.a. blitt for store for tomten og representerer ellers et totalt brudd med byggestilen i området. Det er også avdekket mangler knyttet til parkering og lovpålagte felles utearealer.

Gjeldende praksis gjorde det naturlig for utbygger å forvente at dispensasjoner ville bli gitt i etterkant. Så har ikke skjedd, og Rakner truer nå kommunen med rettssak. Forståelig nok! Hvorfor akseptere at reglene gjelder for noen og ikke for andre? Med Lappen 9 friskt i minne er det ikke rart at Rakner trodde dette ville gå bra.

De folkevalgte har tilsynelatende forstått at det er på tide å endre praksis før utviklingen går over alle støvleskaft. Det er ingen skam å snu, og det er på tide. Likevel: Jammen skal det bli vanskelig om en samtidig ønsker å framstå som noenlunde demokratisk!

I takt med at viljen til å snu ser ut til å øke, vokser tiltroen til byens politikere i nærmiljøene: Når man velger å utsette behandlingen av Neumanns skyskrapere på Nøstet i påvente av den nye høyhusplanen, ja, da blir vi faktisk litt optimistiske på byrådets vegne! Dette kan jo tyde på at en nå ser verdien av områdeplaner og kommunedelplaner som bakgrunnsmateriale for behandling av den enkelte byggesak og at man har begynt å forstå hvilket stort ansvar det er å ta vare på byen vår. Oslo har for lengst begynt å vise en tøffere praksis overfor utbyggere som spekulerer i å bygge ulovlig for så å skremme kommunen til å gi tillatelser i etterkant. På tide at vi kommer etter.

Hvem blir så den første til å betale prisen for politikeres etterpåklokskap? Blir det hos Rakner AS i Svartediksveien 23 at vi for første gang får se en utbygger bli pålagt å rive et nybygg? Det gjenstår å se. Faktum er at om gjeldende praksis med ”bygg først, spør etterpå” skal kunne endres, så må nødvendigvis èn bli den første til å ”smake steken”. Trist for Rakner om han blir den som må fram med lommeboken. Hjertet blør (men ikke så veldig).

Gi oss skateparken, Lisbeth!

Fra: Svartediket Vel, Styret

v/ Birthe Stenhjem

Nordbø 3, 5009 Bergen

Dato 29.12.05

Til: debatt@bt.no

Gi oss skateparken, Lisbeth!

Vi leser i BT at Bergen kommune har en fiks ferdig utendørs skatepark lagret på Voss – la oss få den, byråd Lisbeth! Finn en plass ved Odontologen, i Stemmeveien eller i Fløen-området og sørg for at også våre barn og unge får et fritidstilbud i sitt nærmiljø.

Området er for tiden under såkalt fortetting, og det er ikke usannsynlig at antall barn og unge vil fordobles i løpet av et par år. Altså: På høy tid at noen tenker på oppvekstmiljø og fritidstilbud. En skatepark med beliggenhet midt mellom Landås og sentrum vil i tillegg kunne brukes av ungdom fra tilgrensende bydeler – det er bare å finne en ledig tomt og få anlegget plassert. Et utendørs anlegg med skatemoduler, noen nett for streetbasket, litt benker og bord – ja, det er akkurat hva vårt område trenger!

Samtidig som det bygges hundrevis av nye leilighetene i de store byggeprosjektene i Fløen, i Møllendalsbakken og i Hansaparken skal den eneste idrettshallen i området, nemlig Tennishallen i Ulriksdal, jevnes med jorden. Der den stod skal det komme parkeringsanlegg. Den omfattende utbyggingen i området er i ferd med å frata oss ikke bare lys, luft og utsikt, men i tilegg enhver mulighet til å anlegge park- og lekeområde i vært nærmiljø. Om kort tid vil hver eneste tomt være bebygget – utbyggerne gjør store penger, men ingen har så langt tatt ansvar for oppvekstmiljøet til barn og unge som skal bo her. På tide å sette krav til utbyggerne, kjære byråd! Det er fortsatt mulig å sørge for et godt oppvekstmiljø også i vårt nærområdet, men det må handles nå!

I BT leser vi at naboprotester er årsaken til at Bergen kommune ennå ikke har funnet noe sted å anlegge skateparken. Vi skal ikke protestere – vi har verken nærmiljøanlegg, idrettshall, lekeplass eller ballbinge – snart har vi bare digre monsterbygg rundt oss på alle kanter. Med en enorm tilvekst i innbyggertallet i vente, er det maktpåliggende at barn og unge i området får andre aktivitetstilbud enn å spille fotball på skoleplassen ved Haukeland skole. Det er på tide at det stilles krav til utbyggerne om å tilføre noe mer til området enn bare nye leiligheter. Det finnes fortsatt store nok tomter i området, bare ikke i kommunal eie lenger…

Derfor sier vi – kjære utbyggere, NCC, Vestbo, Statsbygg og byråd Lisbeth Iversen – sitt dokkar sammen og gjorr nåkke!

Amøbene kommer!

Bergensvel 2005

www.bergensvel.org

Til: debatt@bt.no

Fra: Aksjonsledelsen

v/ Birthe Stenhjem

01.09.05

Amøbene kommer!

Aksjonen Bergensvel 2005 ble dannet av byens velforeninger i frustrasjon over det vi oppfatter som genuint udemokratiske prosesser i kommunens behandling av plan –og byggesaker. Kun unntaksvis og etter innfallsprinsippet får nærmiljøene i dag uttale seg i utbyggingssaker og planarbeider som berører innbyggerne i det enkelte område. Ofte er det vanskelig både å få informasjon fra de ulike kommunale avdelingene og å vite hvor man skal henvende seg i labyrinten av etater og avdelinger som er involvert i større prosjekter.

Bergensvel ønsker at velforeningene skal gis en reell mulighet til å delta aktivt med å ivareta og utvikle nærmiljøene. Det er der vi bor, og det er der våre barn skal vokse opp. Bergensvel har derfor samlet støtte i den bergenske befolkning til å fremme et såkalt innbyggerinitiativ over for Bergen kommune: Vi ber Bystyret vedta at velforeninger i berørte områder skal være høringspart i saker etter plan- og bygningsloven som er av betydning for det enkelte nærmiljø.

Vi håper at Bystyret i sitt septembermøte kommer fram til et vedtak som er egnet til å styrke nærdemokratiet.

Da Bergensvel overrakte underskriftslistene til ordfører Herman Friele uttalte han at en velforening ofte kan være ”noe amøbeaktig som våkner til live i særlige situasjoner” (BT, 27. mai 2005). Vi i Bergensvel 2005 liker sammenligningen og synes amøben i all sin enkelhet er et helt ålreit dyr: Amøben er tilsynelatende uviktig – for den er vanligvis ganske liten og derfor lett å overse. I matveien er amøben nøysom, men om næringsgrunnlaget skulle bli dårlig viser amøben stor evne til å inngå i samarbeid med andre.

Vi må gi Friele rett i at velforeninger nok kan være amøbeaktige: Når alt er vel slumrer den stille og umerkelig, men når noen mener noe kan bli bedre, da dannes og drives velforeningene. Jo mindre nærdemokrati og medbestemmelse i nærmiljøspørsmål – jo bedre grunn for amøbene til å våkne til liv og tilpasse seg – gjerne i samarbeid med hverandre.

Så, pass opp Herman Friele - amøbene kommer!

Den egentlige amøben, denne tilsynelatende fredsæle skapningen, er heller ikke helt ufarlig: Amøber i drikkevann kan bl.a. resultere i alvorlig magetrøbbel. Symptomene lar seg vanligvis enkelt kurere – når man først blir klar over hva problemet består i. På samme måte finnes det en kur også for politikere som får vondt i magen av stadig å stå ansikt til ansikt med kravene fra velforeninger organisert i amøbelignende strukturer: Kuren består i å innføre reelt nærdemokrati i Bergen kommune. Gjerne etter den modell vi foreslår i vårt innbyggerinitiativ.

Nærdemokrati-utvalget, et tverrpolitisk utvalg som ble opprettet for å bøte på det nærdemokratiske underskuddet, utarbeider nå sine planer. Underveis i arbeidet har man beklageligvis ennå ikkefunnet tid til å møte representanter fra nærmiljøene. Bergensvel synes dette er underlig. Vi hadde håpet å bli invitert til dialog, og hadde mange innspill å komme med. Nærdemokrati-utvalgets manglende prioritering av dialog med nærmiljøene gir oss en dårlig magefølelse mht nærdemokratiets framtidige kår i kommunen.

Mens aksjonsledelsen satt og ventet på innkalling til møte i Nærdemokrati-utvalget mottok byens velforeninger i stedet en henvendelse fra Grønn avdeling om å delta i vedlikeholdet av byens parker. Ja, da er amøbene kjekke å ha …!

Det er klart at de fleste velforeninger gjerne stiller opp på dugnad. Alle vil jo ha fine grøntanlegg i sine nærområder. Premissene for dette samarbeidet mellom velforeningene og det offentlige må likevel være helt klare: En velforening består av frivillige og kan aldri bli noe mer enn et supplement til den kommunale parkdriften. Visst kan vi organisere en ryddedugnad her, litt luking og raking der, men et billig alternativ til de kommunalt ansatte parkfolkene verken kan eller vil vi bli. Så mye fritid er det uansett ingen som har.

Velforeninger samarbeider gjerne med Bergen kommune om å ivareta nærmiljøene, men det må være i et demokratisk og likeverdig samarbeid. Velforeninger i Bergen trives vel så godt ved forhandlingsbordet som med en rive i hånden.

Til tross for mangelfulle resultater hittil, så har amøbene på ingen måte gitt opp håpet om at byens politikere i framtiden vil ha mage til å samarbeide med oss på et litt annet grunnlag enn fram til nå. Den 21. september inviterer vi derfor velforeninger, engasjerte innbyggere, fagfolk, politikere og presse til foredrag og debatt på Ulriken bydelssenter. Ytterligere annonsering vil komme og invitasjoner vil bli sendt ut, men sett gjerne av datoen allerede nå!

Mer informasjon om innbyggerinitiativet og debattmøtet 21. september finnes på våre nettsider: www.bergensvel.org.

Til: BT, Debatt

Fra: Svartediket vel v/ Birthe Stenhjem

Nordbø 3

5009 Bergen

1. april 2005

Lokaldemokratiet døde stille på dass…

I min barndom lekte vi ”inntil vegge”. Det var den gang det fremdeles var så lite biler i gatene at det gikk an å leke der. Med Løvstakken som nærmeste nabo hadde vi i tillegg rikelig med plass til hyttebygging og oppdagelsesferder i skog og mark. Borettslagene hadde både lekeplasser og ballbaner. Skolene hadde svømmebassenger som faktisk var i drift (!) og vi hadde forming og heimkunnskap hver uke. Likeledes hadde skolene både vaktmestre og nok rengjøringspersonale til at vi beholdt helsen. Når mørket falt på om kveldene kom gatelysene på, slik at det skulle være trygt å bevege seg utendørs også da. Politikernes overordnede mål lot til at å være at befolkningen skulle ha det bra, og at barns oppvekstilkår var noe det var verdt å satse på. Nåja, nok om det.

Vi hoppet strikk og lekte ”inntil vegge”. Vi var lykkelig uvitende den gang, om at våre egne barn skulle vokse opp under JA-Byrådet, og vi sang ”Anne Malene i grønnmalet hus” og

”Min mann Mass døde stille på dass

med dolokk i hånden forlot han ånden

Begraves i kveld i Møllendal kapell

Farvel!”

Jeg ser ikke bort fra at vakrere lyrikk nok kan ha blitt framført andre steder, men våre ”inntil vegge”-vers er like fullt en viktig del av vår kulturhistorie og vår identitet: En viktig del av Bergen, liksom sentrum og de gamle bynære bydelene er det – Bryggen og Jonsvollskvartalet, Nygårdshøyden, Møhlenpris og Gyldenpris, Isdalen og Storhaugen, Fjellsiden, Laksevåg og de ulike strøkene i strandsonen utover i Sandviken, osv. osv.

Mens JA-byrådet turer fram med sine vettløse ”fortettingsprosjekter”, sitt knefall for kapitalkreftene og sin ”JA-politikk ”snakker mange, også lokale politikere, om at det er oppstått et ”lokaldemokratisk underskudd”. Bydelsstyrene er avgått med døden – uten så mye som med et dolokk i hånden, og JA-Byrådet hevder i sin tiltredelseserklæring at man skal ”ta vare på og styrke interessen for vår felles historie og kulturarv”. – Hvordan?

Svartediket Vel har tatt til orde for at man overfører vyene fra tiltredelseserklæringen til praktisk handling bl.a. ved å vedta rutiner for konkret samarbeid med lokale Velforeninger. Min utfordring til byrådsleder Monica Mæland fra mitt debattinnlegg i BT datert 28. februar står fortsatt ubesvart. Er det virkelig slik at lokaldemokratiet avgikk med døden den dagen Bydelsstyrene ble avviklet?

Velforeninger over hele Bergen reagerer på at JA-Byrådet ikke evner å skille seriøse utbyggerne fra useriøse. Man skiller ikke mellom dem som i tillegg til å skape verdier og arbeidsplasser også evner å ta vare på det enkelte strøks særpreg og dem som kun har egen vinning i tankene. Ved hjelp av velvillige dispensasjoner fra JA-byrådet oppfører de billigbygg i monsterstørrelse – oftest ved hjelp av polske bygningsarbeidere som de betaler med en femtilapp i timen. For JA-byrådet sorterer alle de ulike aktørene i bygningsmarkedet under det næringsliv som man higer etter å ”gi gode og forutsigbare rammebetingelser slik at Bergen blir en attraktiv kommune for grundere, nyetableringer og eksisterende bransjer og bedrifter”.

Javel, Monica, men hva med de tingene som ingen tjener penger på? Hva med lekeplassene? Ballbingene? Parkene, benkene og de lokale møteplassene? Hvor skal de være? Hvorfor skal ingenting tilføres ”fortettings-områdene”? Hvorfor skal alle ledige tomter avsettes til gigantiske bygg som ikke bare fratar oss lys, luft og utsikt, men som til alt overmål i alt sitt vesen er ”snyltebygg” med en TU (tomteutnyttelse) så enorm at det ikke blir igjen plass til så mye som en potteplante på fortauet utenfor?

Ville det være ødeleggende for det såkalte næringslivet om man ble pålagt å tilføre det området man bygger i noe positivt? En aldri så liten ballbinge, kanskje? En sandkasse eller to? Blir inntjeningen for liten da? Flytter alle firmaene til Oslo av den grunn? Eller til Os?

JA-byrådet ønsker jo ”en handlingsorientert dialog med næringslivet” (ja, igjen siterer jeg fra tiltredelseserklæringen). Hva om den dialogen også kunne inneholde litt om hva næringslivet (les: utbyggere) skal tilføre de områdene man ”fortetter”, og ikke bare hva den enkelte skal kunne ta ut i profitt?

Jeg har med undring registrert at vi forsøkes tiet i hjel, men nå ber jeg om svar, Monica Mæland – på hvordan JA-byrådet framover har tenkt å sørge for at lokaldemokratiske hensyn blir ivaretatt? Hva vil JA-byrådet gjøre for at vi skal kunne føle oss trygge på at også barn som vokser opp i bynære strøk skal ha fritidsaktiviteter og lekeområder i sitt nærmiljø? Hvordan tenker man sikre at man i iveren etter å imøtekomme næringslivet unngår at byen endres i en slik grad at uerstattelige kulturhistoriske verdier tapes for ettertiden?

I Oslo kommune har man klart å ta denne problemstillingen på alvor. Oslo kommune har gått i dialog med et utvalg av velforeninger som kaller seg Utvalget for harmonisk fortetting av småhusområdene. Jeg oppfordrer med dette alle, både politikere og andre, til å sjekke nettsiden http://www.uhf-oslo.no/. Der ligger den nye planen for områder med småhusbebyggelse i Oslo kommune ute på høring. Den bør kunne tjene som utgangspunkt også for vår dialog med lokale politikere.

Så, dessverre, vi lar oss ikke tie i hjel, kjære byrådsleder, for Svartediket Vel er ikke avgått ved døden; ei heller har vi sovnet på do – det har vi ikke råd til! Og – vi er ikke aleine – velforeninger over hele byen har kontaktet oss fordi de er enige i våre synspunkt. Så kom oss i møte – før det hele ender med JA-byråd, farvel!

Bergen, 21.3.05

Svartediket vel

v/ Birthe Stenhjem

JA-byrådet «tjo og hei»

JA-byrådet ”tjo og hei”. Kjære Monica – hva er det du ikke forstår? I gjentatte debattinnlegg hamrer du løs på Svartediket Vel og vår motstand mot utbyggingen av Lappen 9. Du hevder at saken har gjennomgått demokratisk behandling, og mener tydeligvis at vi etter hvert bør akseptere at bygget kommer. Nei, jeg underslår ikke at jeg hater monsterbygget som er under oppføring, og jeg skulle gjerne sett det jevnet med jorden. Men - dette er ikke poenget. Poenget er at saken for oss er prinsipiell. Forstår du ikke det? Forstår du virkelig ikke at det ikke bare i Svartediket Vel, men i Bergens befolkning generelt, er en økende motstand mot at Bergen kommune med sitt nye såkalte JA-byråd driver byutvikling etter ”tjo og hei”-metoden? Forstår du ikke at om man tilsidesetter gjeldende kommunedelplaner uten å ha vedtatt nye, ja, så blir resultatet gjennomgående udemokratisk – både for beboere i det enkelte nabolag og for utbyggerne? Nei, tydeligvis har du ikke tatt dette innover deg, for du anfører jo utviklingen av Bergens sjøfront og høyhusplanen som om dette skulle være et pre for den politikk som i dag føres! God og spennende arkitektur! Høyhus i en over tusen år gammel by!!! Langs strandlinjen! Høyhus i Jonsvollskvartalet! Hvem skal ta vare på de historiske verdiene i byen vår? JA-byrådet? Du spør hvilken by BT skriver om i lederartikkelen den 24.2. (”JA-byen”). Jeg fristes til å spørre – hvilken planet lever du på? Hvordan er det mulig å komme så til de grader på kant med byens innbyggere uten å bremse opp og tenke seg om? Du snakker om demokrati og brede, levende debatter, Monica. Hvilke da? Jeg har en utfordring til deg, kjære byrådsleder: Få i stand dialog og levende debatter – slutt å behandle enkeltprosjekter etter skjønn - lag helhetlige planer for hvert enkelt område og ta velforeningene med i dette arbeidet. Vi er ikke surpomper med en innebygget prinsipiell motstand mot fornuftig byutvikling. Vi vil også det beste for denne byen. Og vi er jo ressurssterke – det har du jo selv sagt. Kanskje har vi også noe å bidra med? Ta velforeningene med når det utarbeides planer for det enkelte område - det finnes drøssevis av ressurssterke, flotte og oppegående mennesker som har mye å bidra med. Og – dersom du eller Byggesaksavdelingen ikke vet hvem dere skal henvende dere til i det enkelte nabolag, ja, så kan dere få navn, adresser og telefonnumre av meg! Med vennlig hilsen SVARTEDIKET VEL Birthe E. Stenhjem