Felles strategimøte for velforeninger i Bergen

Referat

Felles strategimøte for velforeninger i Bergen

Dato: 18.april 2005

Sted: Haukeland Skole

Tilstede: Se vedlegg

Til møtet var det utsendt:

- agenda

- innbyggerinitiativ - regelverk

- forslag til underskriftskampanje/innbyggerinitiativ – krav om vedtak etter kommunelovens § 39 a.

Svartediket Vel hadde tatt initiativ til et felles strategimøte for velforeningene i Bergen, der mål og hensikt var å skape dialog om mulige strategier og hvordan velforeningene kan samarbeide for å oppnå økt lokaldemokrati og reell medvirkning i saker som berører det enkelte nærområde. I del to av møtet gikk Stein Egenberg gjennom en farbar vei for hvordan oppnå reell politisk makt i et langsiktig perspektiv.

DEL 1 - Innbyggerinitiativ

Leder Svartediket Vel, Birthe Stenhjem ønsket velkommen og gikk gjennom utsendt forslag til innbyggerinitiativ – en underskriftskampanje der det kreves et vedtak fattet i Bergen Bystyre, jmf. Kommunelovens § 39. Hun redegjorde for innhold og bakgrunn og foreslo at det ble opprettet en aksjonskomité som skulle ivareta samtlige velforeningers interesser.

Svein Egenberg ledet debatten som fulgt. Det er ikke medtatt i referatet ulike erfaringer med Bergen Kommune.

Kommentarer/forslag – hvordan gå videre.

- I utgangspunktet foreligger det i lovverket at velforeninger er part i bygge-/reguleringssaker – kampanje bør likevel gjennomføres da det hersker en viss uenighet om hvorvidt kommunen selv er klar over dette

- Forslaget til underskriftskampanje slik det ble fremlagt – er noe snever. Bør favne også andre interesseområder, og formuleres noe mer politisk.

- At kommunen skal være ansvarlig for adresseregister og oversikt over velforeningene, kan være et lite hensiktmessig forslag – da velforeningene selv må ta seg selv i nakken og sørge for oppdaterte lister til Norges Velforbund

- Det kan være en ide å fremme forslag om at det i kommunen bør være en ansvarlig for hvert område – som ivaretar beboere/nærmiljø. Ref. ansvarlig person i kommunen som ivaretar utbyggerinteressene.

- Systematisk erfaringsutveksling og innsamling av erfaringer. Det kan være en ide og systematisere og dokumentere ulike erfaringer med Bergen Kommune. Riktig brukt vil dette være et godt virkemiddel overfor kommunen – enten brukt i media eller direkte inn mot byråd etc.

- Representanten fra Norges Vel foreslo at han kunne ta med seg en del av innspillene til landsmøtet – deriblant forslag om oppdatert websider der det blant annet burde ligge ulike maler for hvordan gå frem i ulike saker.

- Norges Velforbund er ikke en paraplyorganisasjon med stor administrasjon - en endring av dette bør spilles inn på landsmøtet.

Del 2. Hvordan oppnå reell politisk makt i et langsiktig perspektiv?

Svein Egenberg (H) ga forsamlingen en bred innføring i hvordan det politiske systemet fungerer. Fra politiske bydelsforeninger til byrådet – og prosessen frem.

Fokus på hvem som sitter hvor, hvem som mener hva, hvem som kan påvirke hva etc, er noen enhver velforening bør ha oversikt over. Eventuelt melde seg selv til tjeneste.

Han la videre vekt på at velforeningene i et kortsiktig perspektiv burde ha sterk fokus på 1) Høyhusplanen og 2) Fortettingsplanen som begge skal til behandling i løpet av våren/tidlig sommer.

Avslutningsvis ble det opprettet en aksjonskomite bestående av:

Viktor Jensen, Fjeldets Vel

Birthe Stenhjem, Svartediket Vel

Marta Ebbing, Øvre Slettebakken Vel og

Tor Eirik Homme, Eidsvågsneset Vel

Gruppen fikk i mandat å utforme nytt forslag til innbyggerinitativ – herunder også utarbeide en handlingsplan – inkludert forslag til bruk av media.

Gruppen vil i løpet av kort tid sende ut et revidert forslag. Det vil deretter være opp til den enkelte velforening å behandle saken videre.

Bergen, 19.april 2005

Christine Wigand

Referent

Vedlegg: Oversikt over deltagere på møtet 18.april 2005.

Til: BT, Debatt

Fra: Svartediket vel v/ Birthe Stenhjem

Nordbø 3

5009 Bergen

1. april 2005

Lokaldemokratiet døde stille på dass…

I min barndom lekte vi ”inntil vegge”. Det var den gang det fremdeles var så lite biler i gatene at det gikk an å leke der. Med Løvstakken som nærmeste nabo hadde vi i tillegg rikelig med plass til hyttebygging og oppdagelsesferder i skog og mark. Borettslagene hadde både lekeplasser og ballbaner. Skolene hadde svømmebassenger som faktisk var i drift (!) og vi hadde forming og heimkunnskap hver uke. Likeledes hadde skolene både vaktmestre og nok rengjøringspersonale til at vi beholdt helsen. Når mørket falt på om kveldene kom gatelysene på, slik at det skulle være trygt å bevege seg utendørs også da. Politikernes overordnede mål lot til at å være at befolkningen skulle ha det bra, og at barns oppvekstilkår var noe det var verdt å satse på. Nåja, nok om det.

Vi hoppet strikk og lekte ”inntil vegge”. Vi var lykkelig uvitende den gang, om at våre egne barn skulle vokse opp under JA-Byrådet, og vi sang ”Anne Malene i grønnmalet hus” og

”Min mann Mass døde stille på dass

med dolokk i hånden forlot han ånden

Begraves i kveld i Møllendal kapell

Farvel!”

Jeg ser ikke bort fra at vakrere lyrikk nok kan ha blitt framført andre steder, men våre ”inntil vegge”-vers er like fullt en viktig del av vår kulturhistorie og vår identitet: En viktig del av Bergen, liksom sentrum og de gamle bynære bydelene er det – Bryggen og Jonsvollskvartalet, Nygårdshøyden, Møhlenpris og Gyldenpris, Isdalen og Storhaugen, Fjellsiden, Laksevåg og de ulike strøkene i strandsonen utover i Sandviken, osv. osv.

Mens JA-byrådet turer fram med sine vettløse ”fortettingsprosjekter”, sitt knefall for kapitalkreftene og sin ”JA-politikk ”snakker mange, også lokale politikere, om at det er oppstått et ”lokaldemokratisk underskudd”. Bydelsstyrene er avgått med døden – uten så mye som med et dolokk i hånden, og JA-Byrådet hevder i sin tiltredelseserklæring at man skal ”ta vare på og styrke interessen for vår felles historie og kulturarv”. – Hvordan?

Svartediket Vel har tatt til orde for at man overfører vyene fra tiltredelseserklæringen til praktisk handling bl.a. ved å vedta rutiner for konkret samarbeid med lokale Velforeninger. Min utfordring til byrådsleder Monica Mæland fra mitt debattinnlegg i BT datert 28. februar står fortsatt ubesvart. Er det virkelig slik at lokaldemokratiet avgikk med døden den dagen Bydelsstyrene ble avviklet?

Velforeninger over hele Bergen reagerer på at JA-Byrådet ikke evner å skille seriøse utbyggerne fra useriøse. Man skiller ikke mellom dem som i tillegg til å skape verdier og arbeidsplasser også evner å ta vare på det enkelte strøks særpreg og dem som kun har egen vinning i tankene. Ved hjelp av velvillige dispensasjoner fra JA-byrådet oppfører de billigbygg i monsterstørrelse – oftest ved hjelp av polske bygningsarbeidere som de betaler med en femtilapp i timen. For JA-byrådet sorterer alle de ulike aktørene i bygningsmarkedet under det næringsliv som man higer etter å ”gi gode og forutsigbare rammebetingelser slik at Bergen blir en attraktiv kommune for grundere, nyetableringer og eksisterende bransjer og bedrifter”.

Javel, Monica, men hva med de tingene som ingen tjener penger på? Hva med lekeplassene? Ballbingene? Parkene, benkene og de lokale møteplassene? Hvor skal de være? Hvorfor skal ingenting tilføres ”fortettings-områdene”? Hvorfor skal alle ledige tomter avsettes til gigantiske bygg som ikke bare fratar oss lys, luft og utsikt, men som til alt overmål i alt sitt vesen er ”snyltebygg” med en TU (tomteutnyttelse) så enorm at det ikke blir igjen plass til så mye som en potteplante på fortauet utenfor?

Ville det være ødeleggende for det såkalte næringslivet om man ble pålagt å tilføre det området man bygger i noe positivt? En aldri så liten ballbinge, kanskje? En sandkasse eller to? Blir inntjeningen for liten da? Flytter alle firmaene til Oslo av den grunn? Eller til Os?

JA-byrådet ønsker jo ”en handlingsorientert dialog med næringslivet” (ja, igjen siterer jeg fra tiltredelseserklæringen). Hva om den dialogen også kunne inneholde litt om hva næringslivet (les: utbyggere) skal tilføre de områdene man ”fortetter”, og ikke bare hva den enkelte skal kunne ta ut i profitt?

Jeg har med undring registrert at vi forsøkes tiet i hjel, men nå ber jeg om svar, Monica Mæland – på hvordan JA-byrådet framover har tenkt å sørge for at lokaldemokratiske hensyn blir ivaretatt? Hva vil JA-byrådet gjøre for at vi skal kunne føle oss trygge på at også barn som vokser opp i bynære strøk skal ha fritidsaktiviteter og lekeområder i sitt nærmiljø? Hvordan tenker man sikre at man i iveren etter å imøtekomme næringslivet unngår at byen endres i en slik grad at uerstattelige kulturhistoriske verdier tapes for ettertiden?

I Oslo kommune har man klart å ta denne problemstillingen på alvor. Oslo kommune har gått i dialog med et utvalg av velforeninger som kaller seg Utvalget for harmonisk fortetting av småhusområdene. Jeg oppfordrer med dette alle, både politikere og andre, til å sjekke nettsiden http://www.uhf-oslo.no/. Der ligger den nye planen for områder med småhusbebyggelse i Oslo kommune ute på høring. Den bør kunne tjene som utgangspunkt også for vår dialog med lokale politikere.

Så, dessverre, vi lar oss ikke tie i hjel, kjære byrådsleder, for Svartediket Vel er ikke avgått ved døden; ei heller har vi sovnet på do – det har vi ikke råd til! Og – vi er ikke aleine – velforeninger over hele byen har kontaktet oss fordi de er enige i våre synspunkt. Så kom oss i møte – før det hele ender med JA-byråd, farvel!

Bergen, 21.3.05

Svartediket vel

v/ Birthe Stenhjem