En bygd i byen

Ønsker du å kjøpe heftet? Det koster bare 100,-. Kontakt velforeningens kasserer, Tone Grete Nilsen, tlf. 93 44 13 16, epost:tgn9500@hotmail.com Birthe Stenhjem, 97 08 88 68 Asta Syse, 55 31 51 69

Nytt odontologibygg - åpent informasjonsmøte

Til orientering avvikles åpent informasjonsmøte om byggeprosjekt nytt odontologibygg.

Møte avholdes 28.9.2010 kl 19 i auditoriumet i odontologibygget.

Agenda:

· Prosjektets overordnede rammer v/prosjektledelsen

· Organisasjonsplan v/prosjektledelsen

· Prosjektpresentasjon v/arkitekt

· Tiltak på byggeplassen for å skåne omgivelsene og erfaringene med disse v/byggeleder og hovedentreprenør (LAB)

· Videre framdrift v/prosjektledelsen, byggeleder og entreprenørene

· Evt

Møte blir kunngjort i brev direkte til naboene, samt annonsert i BT. Det er fint om velforeningen kunngjør møte til sine medlemmer på vellets hjemmesider.

Med beste hilsen

Tore Berg

ass prosjektleder

Innkalling til årsmøte

Dato: søndag, 28. februar 2010

Fra: Svartediket Vel
v/ Birthe Stenhjem
birthe.stenhjem@c2i.net
Tlf.: 97088868

Til: Medlemmene

Innkalling til årsmøte, Svartediket Vel:

Tid: Kl. 1900. Tirsdag 16. mars 2010

Sted: Haukeland skole, Senteret

Saker:

· Valg av møteleder

· Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokoll

· Valg av valgkomitè

· Gjennomgang, ref. forrige årsmøte (se: www.svartediket.org)

· Gjennomgang, styrets sammensetning

· Gjennomgang årsberetning 2009

· Regnskap 2009

· Budsjett 2010

· Valgkomitèens innstilling

· Valg

· Innkomne forslag (innleveres styret innen 12.3: birthe.stenhjem@c2i.net)

· Orientering om arbeidet/planer videre

· Evt.

Styret ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen til årsmøte!

Ikke-medlemmer er velkommen til å melde seg inn i møtet.

Vennlig hilsen

SVARTEDIKET VEL

Birthe Stenhjem
Petter Tellefsen (S)

Protokoll fra årsmøtet 2009 Svartediket Vel

Svartediket Vel

Årsmøte

Tirsdag 17. mars 2009 - Haukeland skole

Protokoll

Tilstede: 22 medlemmer

Sak 1. Forretningsorden / valg

Møteleder: Birthe B. Stenhjem ble valgt til møteleder

Til å underskrive protokollen: Asta Syse og Øyvind Haaland ble valgt

Revisor: Erik Hjort ble valgt

Valgkomite: Siw Bergesen og Siren Preto valgt

Referent: Morten Kinn

Sak 2. Gjennomgang av referat fra forrige årsmøte

Referatet fra forrige årsmøte ble vedtatt.

Sak 3. Gjennomgang av styrets sammensetning

Leder gikk i gjennom styrets sammensetning og deres funksjoner. Denne fremgår også av årsberetningen.

Sak 4. Gjennomgang av årsberetningen

Årsmeldingen ble lest, og kommentert og vedtatt.

Punkter som fortsatt er aktuelle å arbeide videre med og som ble diskutert på årsmøtet er:

Punkter som engasjerte deltakerne på årsmøtet spesielt var blant annet:

• Parkering forbudt i Svartediksveien fra nr. 3 til krysset med Lappen/Storhaugen på høyre side når man kommer fra sentrum: Samferdselsmyndighetene og Politiet har vært på befaring og er nå positive til forbud. Styret ved Richard Kristensen vil sende en formell forespørsel
• Spørsmålet om soneparkering er ennå ikke avklart i kommunen.
• Det ble påpekt manglende skilting ved to fotgjenger overganger i Stemmeveien. Styret vil følge opp dette.
• Styret vil fortsette arbeidet med å finne egnede lokaler.
• St Hans feiring: Årsmøtet sluttet seg til at det blir arrangert St Hans feiring i form av grilling i barneparken.
• Det ble orientert om opprydning og anlegging av badekulp ved broen mellom Bjørndalen og Haraldsplass. Dugnad vil innbringe Kr 10 000 fra kommunen.
• Tur for eldre til Tarlebødemmen vil bli arrangert i vår.
• Rotteplagen er reell og styret oppfordrer alle til å ta et tak for å bli kvitt rottene i vårt område. Men det kreves en innsats av alle huseiere og styret viste til god avtale med Cytox.

Årsberetningen legges ved protokollen

Sak 5. Regnskap 2008 og budsjett 2009

Regnskapet for 2008 ble gjennomgått av kasserer Tone Grete Nilsen. Regnskapet ble godkjent. Driftsresultatet i 2008 var på 19.873 kroner og beholdningen pr 31.12.2008 var på 51.735 kroner.

Årsmøtet uttrykte tilfredshet med resultatet.

Budsjettet for 2009 ble også gjennomgått, og styret regner med et overskudd også for 2009.

Hovedtall: Inntekter 51.000, Utgifter 29.200 Overskudd 21.800

Budsjettet ble godkjent.

Sak 6/7 Valgkomiteens innstilling og valg

Valgkomiteen hadde forespurt aktuelle kandidater og innstillingen gikk gjennom enstemmig:

Styret i Svartediket vel for 2009-2010

Birthe Stenhjem (leder) Valgt for 1 år

Petter Tellefsen (nestleder og sjefts-lobbyist) Valgt for 2 år

Tone Grete Nilsen (kasserer) Valgt for 2 år

Morten Kinn (sektretær) Valgt for 2 år

Birgitte Eknes (styremedlem) Valgt for 1 år NY

Finn Tore Nilsen (styremedl) Ikke på valg

Richard Kristensen (styremedl) Ikke på valg

Møtet ble hevet kl 2000

Referent: Morten Kinn(s)

Årsmøtevalgte til å underskrive protokollen

S S

Asta Syse Øyvind Haaland

Flere historier fra bygden

Av: Birthe Bratli Stenhjem

Svartediket Vel har gleden av å presentere nok en minnebok fra vårt nærområde. Vi har valgt å kalle den En bygd i byen, krigsårene og tiden som fulgte i nærområdet ved Svartediket.

I dette heftet får du flere historier fra bygden vår her ved Svartediket. Første del av historien ble presentert i heftet En bygd i byen, nærområdet ved Svartediket i gamle dager, som utkom i 2008. Dette heftet tok for seg tidlig historie fra vårt nærområde og utvikling fra bondesamfunn til moderne bydel. I del 2, som nå foreligger, tar vi for oss krigen og til en viss grad, etterkrigstiden. De fleste kjenner til at 2. verdenskrig berørte vårt nærområde på en særskilt måte. Tyske soldater var gjennom hele krigen godt synlig i gatene her. Okkupasjonsmakten hadde ammunisjonslagre i Isdalen, gjorde Haraldsplass til tysk sykehus og etablerte hovedkvarter for den tyske forsvarsmakt på Vestlandet, under ledelse av generalmajor Hermann Tittel i Statsarkivets bygg, Årstadveien 22.

Mange private hus i nærområdet ble rekvirert av okkupasjonsmakten, og mange av områdets beboere fikk befatning med tyskerne på ulikt vis. Fremdeles er det mennesker som husker krigsårene og spesielle historier fra vårt nærmiljø fra den tiden, og det er disse minnene vi har ønsket å ta vare på for ettertiden. Historiene blir i hovedsak fortalt av mennesker som var unge under krigen. Gjennom deres beskrivelser av egne opplevelser blir vi kjent med denne siden av vårt nærområdets rike historie. En hjertelig takk til alle som har bidradd med artikkelstoff og bilder.

God lesning!

Ønsker du å kjøpe heftet? Det koster bare 100,-. Kontakt velforeningens kasserer, Tone Grete Nilsen, tlf. 93 44 13 16, epost: tgn9500@hotmail.com

Birthe Stenhjem, 97 08 88 68

Asta Syse, 55 31 51 69

SVARTEDIKET VEL

Birthe Stenhjem

Birgitte Eknes

i forrmail.

Kjør fram bulldoserne!

Endelig kan det se ut til at det går mot riving i Svartediksveien! Det har tatt sin tid, men den 27. august i år sendte kommunens byggesaksavdeling brev til utbygger Ole Rakner med pålegg om retting, det vil si: Riving av ulovlig oppført bygningsmasse. Hurra!

Svartediket Vel har de senere år måttet kjempe mot diverse utbyggere. Vårt lille nærområde, beliggende idyllisk til ved inngangen til Isdalen, har vært et yndet sted for utbyggere å plassere store boligkomplekser der det før lå eneboliger. Man har tatt lite hensyn til det estetiske og til bomiljøet generelt. De nye gigantbyggene har skapt unødig splid mellom naboer og lagt unødig press på parkeringsplasser og på fellesarealer.

Vi gleder oss derfor over at Bergen kommune endelig vil iverksette Fylkesmannens vedtak om å rive tre leiligheter i Ole Rakners byggeprosjekt som stod ferdig i 2005. Innvilgede tillatelser mht byggstørrelse oa ble i prosjektet overskredet i ekstrem grad, og dispensasjoner ble omsøkt i ettertid. Underveis i denne mangeårige prosessen, har både utbygger, fagtetat og politikere møtt solid motstand fra berørte naboer og strøkets velforening.
Kanskje kan vi håpe på at det framover blir slutt på at byggetilatelser i strid med vedtatte planer innvilges? Kanskje innser byens politikere etter dette at man må ta seg tid til å utarbeide nye planer for sentrumsnære boligområder, ikke bare dispensere fra gamle planer?

Den dagen bulldoserne kommer til Svartediksveien blir en gledens dag – ikke bare for berørte naboer i Svartediksveien, men for alle som kjemper for sitt nærmiljø. Dette er en seier for alle som ønsker å være med å påvirke byutviklingen, og faktisk en seier for lokaldemokratiet. For, når politikere velger å fatte vedtak fra sak til sak i stedet for å holde seg til vedtatte planer, brytes viktige demokratiske prinsipper. Kanskje kan vi framover håpe på at politikerne i større grad vil ta hensyn til naboer og bomiljøer?

Hvordan kunne det skje?
Manglende politisk ryggrad kan være noe av forklaringen. Det utviklet seg en kultur for å godkjenne de fleste utbyggingsprosjekter, trolig for å fremme næringsdrift i Bergen. Man hadde ingen tanker for at dette kunne gå på bekostning av den enkeltes rettigheter. For det er helt klart forskjell på hva en utbygger kan tillate seg og hva vi som private kan tillate oss. For oss privat er det å søke om dispensasjon og faktisk få det en utopi, mens for en utbygger er det en selvfølge.
Vårt håp er at denne trenden nå er snudd. Dersom Bergen kommune nå følger opp rivnings-vedtaket kan det bli slutt på at utbyggeres frekkhet og mangel på respekt for regler gir økonomisk gevist. Dermed settes en endelig stopper for de siste års ukultur, nemlig bygg først - søk etterpå - det ordner seg.
I vår erfaring med gjeldende utbygger er det ingenting som tilsier at han vil gi seg uten ytterligere sverdslag. Sannsynligvis vil utbygger prøve å trenere saken så lenge som mulig.
Vår oppfordring til Bergen kommune er derfor denne: Gi ikke utbygger flere utsettelser nå – kjør fram bulldoserne og iverksett riving! Gjenopprett befolkningens tillit til politikere og byråkrati - vis at utbyggere ikke lenger kan ta seg til rette som de ønsker.

Klikk på overskriften for å se dokumentet fra Bergen kommune, eller her. Dokumentet viser også til Grønn etat.

Snart jevnet med jorden

St Hans 2009

Foto: Trude Sletteland 

Foto: Trude Sletteland 

Foto: Trude Sletteland 

Foto: Trude Sletteland 

Foto: Trude Sletteland 

Litt brent, kanskje? Foto: Trude Sletteland 

Foto: Trude Sletteland

Foto: Arve Asheim

Årsberetning 2008

Dato: fredag, 13. mars 2009

Velforeningen har hatt nok et travelt og innholdsrikt år. Vi venter fortsatt på Fylkesmannens avgjørelse mht byggeprosjektet i Svartedikveien 23, og regner med at saken i løpet av året får sin løsning i rettsapparatet.

Vi har sluttført første del av vårt lokalhistoriske prosjekt ”En bygd i byen” der vi foruten beboere i området inkluderte bl.a. Bergenhus og Årstad kulturkontor, Statsarkivet og Byantikvaren. Det har vært viktig for oss at Byantikvaren skulle bli bevisst det særpreg og de bygningsmessige kvaliteter vårt nærmiljø innehar. Vi har innledet samarbeid med Haukeland skoles FAU, trafikkgruppen, og har vært i dialog med Vegkontor og Samferdselsetat mht skolevei og trafikk/ parkeringsforhold. Vi har bistått Statsbygg/Odontologen med distribusjon av informasjonsmateriell.

Gjennomførte saker:

Svartediket vel har også i år vært aktiv i lokalpressen – i denne omgang hovedsaklig ved å bidra til redaksjonell omtale for å sette positiv fokus på området og dets historie.

Dette har vi oppnådd:

· Gjennomført første del av historieprosjektet ”En bygd i byen” – en fotoutstilling om ”gamle dager” og et historisk hefte/”minnebok”.

Fotogruppen har bestått av Agnes Frølich, Gerd Wicklund-Hansen, Asta Syse, Kjell Bernsen, Edvin Bratli og Birthe Stenhjem.

Fra Byantikvaren har Tone Takvam og Marianne Knutsen bidratt med sine betraktninger. Kulturkontoret bidro med tilskudd og Statsarkivet trykket heftet til kostpris. Utstillingen ble besøkt av om lag 1200 mennesker og heftet så langt solgt i ca. 500 eksemplarer. Deler av utstillingen skal henge permanent på H. skole.

· På initiativ fra gode naboer (Harald Tvedt) gjennomført avslutningsarrangement for Eva Sekkingstad/Storhaugen kolonial. Ca. 150 naboer deltok.

· Kommet i gang med neste ”minnebok” - om livet i Svartediksområdet i krigsårene og tiden etter. Mottatt tilskudd til trykking fra Bergen kommune, Seksjon for kunst og kultur.

· Gjort formelle henvendelser til Samferdselsetaten mht til bl.a. P-forbud i Stemmeveien og P-plass på kommunal tomt bak Statsarkivet.

· Advokat Christian Grahl-Madsen er fortsatt velforeningens advokat, og vil kjøre saken om Svartediksveien 23 videre.

· Framforhandlet rotte/skadedyrsavtale med Cytox (30% avslag for medl.)

· Orienteringssaker:

· Velforening og FAU har i møte med Vegetaten på nytt anmodet om at det anlegges fortau fra Blauws vei til Kalvedalsvei (trygg skolevei)

· P-forbudt skilt i Stemmeveien skal bort. 2 møteplasser skal anlegges.

· Bjørndalen 5 er under gjenoppbygging. Arbeidet med huset ble en periode stoppet pga for mye riving.

· Ny Odontolog ferdig om 3.5 år. Nytt Statsarkiv ennå uvisst.

· Søknad om riving av Bjørndalen 3 er avslått – i hovedsak med bakgrunn i Byantikvarens argumentasjon for vern.

· Velforeningen kontaktet Grønn etat for å undersøke muligheten for park/badekulp nederst i Bjørndalen. Kan også motta kr. 10 000.- v/rydding av elven på dugnad.

Dette jobber vi videre med:

· Svartediksveien 23 må rives til lovlig størrelse.

· Fortsatt initiativ overfor vernemyndigheter mht vern av eksisterende bebyggelse/miljø (Bjørndalen og Storhaugen bl.a.) + sikring/vern av Tarlebøvn. 12

· I samarbeid med FAU og evt. Brann Ung arbeide for at ballbanen ved demningen viderutvikles – med ballbinger, oa

· Avventer Vegetaten avgjørelse mht vårt ønske om fortau fra Blauws vei til Kalvedalsvei. Vi har fått gehør for at veien er bred nok.

· Vi vil komme fremmedparkeringen til livs. Samferdelsetaten er orientert om problemene og bedt om å ta med våre innspill i pol. sak om evt. utvidelse av boligsoneparkering i Bergen. Kan pr. i dag virke som om soneparkering er en mer trolig utgang enn skilting med ”parkering kun for beboere”.

· Etter anmodning fra Samferdsel har vi sendt formell henvendelse mht skilting parkering forbudt i Svartediksvn fra nr. 3 til krysset Svartediksvei/Lappen

· Befaring i nærområdet med ulike etater kan bli vanskelig å få til – vi håper i første omgang at dialog med Samferdsel vil føre fram.

· Vi har foreløpig ikke hatt hell med oss i vår søken etter kulturlokaler (alternativer til Haukeland skole). Forespurt Haraldsplass, Odontologen og Statsarkivet.

· Fotogruppen har planlagt en forelesningsrekke (med tema innen historie, arkitektur oa) og vil gjennomføre en eller to turer for eldre – vi skal til Tarlebø-demningen med buss. Medlemmer som vil bidra er hjertelig velkommen!

Vi trenger også folk som vil hjelpe til og delta på årets St. Hans-feiring. Kanskje kan vi ha grillfest i barneparken den 23.6. i år?

· En aktiv Kulturkomitè burde vi hatt! Overskudd fra salg av historiske hefter bør tilbakeføres til nærmiljøet.

· Utvikling:

Med god hjelp fra finanskrisen og aktiv skremming av potensielle utbyggere via pressen har vi framover hovedfokus på at hyggelige ting skal skje i nabolaget!

Økonomi:

Regnskap 2008 og budsjett 2009 legges fram av kasserer Tone Grete Nilsen

Revisor: Erik Hjorth

Styret 2008:

Styret har bestått av Birthe Stenhjem (leder), Petter Tellefsen (nestleder og sjefts-lobbyist), Tone Grete Nilsen (kasserer), Siren Preto (styremedl), Finn Tore Nilsen (styremedl), Richard Kristensen (styremedl) og Morten Kinn (styremedl.)

Valgkomitèen v/Siw Bergesen legger fram sin innstilling. Benkeforslag mottas.

Svartediket Vel v/styret takker medlemmene for engasjement og konstruktive innspill i året som har gått.

SVARTEDIKET VEL

Birthe Bratli Stenhjem Petter Tellefsen

Protokoll fra årsmøtet 2008

Svartediket Vel

Årsmøte

Tirsdag 1. april 2008 - Haukeland skole

Protokoll

Tilstede: 25 medlemmer

Sak 1. Forretningsorden / valg

Møteleder: Birthe B. Stenhjem ble valgt til møteleder
Til å underskrive protokollen: Asta Syse og Tony Silver ble valgt
Revisorer: Erik Hjort
Valgkomite: Siw Bergesen. Komiteen suppleres med to medlemmer.
Referent: Edvin S. Bratli

Sak 2. Gjennomgang av referat fra forrige årsmøte

Leder, Birthe B. Stenhjem, leste opp referatet fra fjorårets møte. Mange saker ble virvlet opp og kommentert. Ett av punktene resulterte i en presisering av at velforeningen kan gjøre et vedtak i en sak, mens enkeltmedlemmer kan ha en helt annen mening, og må ha rett til å kjempe for sitt syn. Dette bør begge parter respektere. Dessuten ble velforeningens kontonummer etterlyst og det ble spurt om det kunne ligge tilgjengelig på foreningens nettsider. Dette ville man etterkomme. Det var ellers ingen merknader til referatet.

Sak 3. Gjennomgang av styrets sammensetning

Leder gikk i gjennom styrets sammensetning og deres funksjoner. Denne fremgikk også av årsberetningen som var omdelt.

Sak 4. Gjennomgang av årsberetningen

Årsmeldingen ble lest, og kommentert. Punkter som engasjerte deltakerne på årsmøtet spesielt var blant annet:

• Det burde vært parkering forbudt i Svartediksveien fra nr. 3 til krysset med Lappen/Storhaugen på høyre side når man kommer fra sentrum. Skiltreglene ble forklart av Richard Kristensen. Han hevdet også at det ikke var lagt noe særlig press på myndighetene, som dermed ikke foretok seg noe i denne saken. Styret arbeider videre med saken.
• Styret etterlyste årsmøtets synspunkter på soneparkering. Det var liten stemning for å søke innført soneparkering, og uaktuelt om det var slik at det var mulig for dem som arbeider i området å kjøpe seg parkeringstillatelse/sonekort. Det måtte være forbeholdt beboere og deres gjester. Det ble også diskutert hvor stor sonen eventuelt skulle være. Det ble opplyst at Kommunedelplanen for Fjellsiden Sør skulle inneholde noe om soneparkering. Videre ble det orientert om at kommunen trolig ville legge ut på høring en sak om soneparkering til høsten. Styret oppfatter at årsmøtet i hovedsak er imot soneparkering. Styret ble oppfordret til å utrede andre alternativer til gode parkeringsforhold for beboerne.
• Det står et stopp forbudt-skilt i Stemmeveien ved krysset til Lappen. Likevel parkeres det der. Det ble reist spørsmål om skiltet fortsatt skal stå eller om det kan være vedtatt fjernet? Styret undersøker saken.
• Et egnet forsamlingslokale for møter, samlinger mm ble etterlyst. Kunne det være en mulighet for å få disponere lokaler ved Haraldsplass sykehus eller andre egnede steder i lokalmiljøet? Det kom forslag på å finne ut om det var mulig å få adgang til barneparken sitt lokale. Styret ble bedt om å sjekke ut dette alternativet.
• Det ble stilt spørsmål om interessen for fortsatt St. Hans-feiring på fotballbanen. Det var enighet om at man skulle gjøre forsøk de to-tre kommende årene på å lage til et arrangement. Man trodde på fint vær og fikk opplyst at dagen ville falle på en mandag, tirsdag og onsdag de kommende tre årene.
• Noen mente det kunne være fint om det ble gjennomført en dugnad på opprydding i velforeningens område. Entusiasmen for dette var ikke merkbar.

Sak 5. Regnskap 2007 og budsjett 2008

Regnskapet for 2007 ble gjennomgått av kasserer Tone Grete Nilsen. Revisors beretning ble lest opp og regnskapet ble godkjent. Driftsresultatet i 2007 var på 7.573 kroner og beholdningen pr 31.12.2007 var på 31.862 kroner.

Budsjettet for 2008 ble også gjennomgått, og man la opp til et underskudd på driften for å kunne gjennomføre fotoutstillingen som er planlagt til tidlig på høsten. Merforbruket vil være på 15.000 kroner, men man vil fortsatt ha over 16.000 kroner igjen på konto. I forbindelse med fotoutstillingen vil man også få laget et hefte med tekst og bilder, som kan omsettes. Disse kan gi inntekter til foreningen. Det er ikke budsjettert noe på denne posten, men potensialet er tilstede for å bedre resultetet. Budsjettet ble godkjent.

Sak 6/7 Valgkomiteens innstilling og valg

Valgkomiteen hadde et enkelt forslag som gikk ut på at hele styret gjenvelges. Alle i styret var forespurt og hadde sagt ja til eventuelt gjenvalg.

Det sittende styret ble gjenvalgt. Styret i 2008 vil dermed være:

Birthe Stenhjem (leder)
Petter Tellefsen (nestleder og sjefts-lobbyist)
Tone Grete Nilsen (kasserer)
Siren Preto (styremedl)
Finn Tore Nilsen (styremedl)
Richard Kristensen (styremedl)
Morten Kinn (styremedl.)

Sak 8. Innkomne forslag

Grendahus, opprustning park/fotballbane/lekeområde, soneparkering, rydding langs demningen, opprette kulturkomité.

Sak 9. Fotoutstillingen

Et utvalg av bilder som er samlet inn i forbindelse med utstillingen ble vist på storskjerm.

Referent: Edvin S. Bratli

Nytt Odontologi-bygg

Nytt Odontologi-bygg

Publish at Scribd

Vedl info om nytt Odontologi-bygg. Velforeningen har også mottatt 500 eks som skal legges i postkasser - noen som vil ha et "strøk"?

Minneboken

Utstillingshefte1 Minnebok Nett

Publish at Scribd

Fotoutstillingen

Var du bortreist? Eller ble været for dårlig da "En bygd i byen" pyntet opp inne i vannverkets lokaler i Stemmeveien?

Nå kan du få kjøpt minneboken for 50,- dersom du tar kontakt med Tone Grete Nilsen på tgn9500@hotmail.com.

Fotoutstilling Svartediket

Fotoutstilling Svartediket - Upload a Document to Scribd

Snr 200612665, gnr 161 bnr 15, gnr 163 bnr 85 m.fl. Haukeland, Senter for barn, unge og psykosomatisk medisin

Til Stein Hustveit
Svartediket Vel takker for varsling i planlagt byggesak.
Våre kommentarer følger vedlagt.
Vennlig hilsen
Birthe B. Stenhjem

 

Vedlagt følger varslingsbrev i forbindelse med at ovennevnte sak legges ut til offentlig ettersyn kommende søndag. Direkte berørte naboer og gjenboere får varslingsbrev direkte i posten.
Høringsfristen er 30.03.2008.
Med hilsen
Stein Hustveit
Seniorarkitekt/gruppekoordinator sentrum
Etat for byggesak og private planer, seksjon private planer
Bergen kommune, Byrådsavdeling Byggesak og bydeler
Tlf + 47 55 56 62 39

Link til dokumentet

Brev fra Rakner

Svar på dette brevet fra Ole Rakner:

Til Ole Rakner

Viser til mottatt mail datert 11-2-08

Svartediket Vel er ikke beredt til å endre synspunkt i denne saken. Vi viser til at utbygger her har tatt en kalkulert risiko ved å oppføre bygg med langt høyere TU enn det var gitt tillatelse til - utbygger må således, etter vårt syn, selv ta konsekvensene av sine handlinger.

Når det gjelder tilbud til barn og unge i strøket, så er det riktig, som anført i mottatt mail, at tilbudene er få i vårt område. Imidlertid har byråd Lisbeth Iversen lovet oss at kommunen vil se nærmere på hva som kan gjøres for barn og unge i vårt nærmiljø. Vi setter vår lit til at Bergen kommune, i samarbeid med oss og lokale idrettslag vil sørge for at behov for tilbud i nærmiljøet vil bli ivaretatt.

Vennlig hilsen

Birthe B. Stenhjem

Svartediket Vel

Er det noen som har bilder?

Har du bilder vi kan låne?
Svartediket Vel ønsker å dokumentere områdets historie ved å samle inn bilder og lage en fotoutstilling som viser nærmiljøets historie og
utvikling fra “gamle dager” og fram til idag.

Les videre her: Fotoutstilling,_Svartediket.pdf

Og se her: Bergensbakken

Omvisning i vannbehandlingsanlegget

Tirsdag 9. oktober 2007
Ønskes beboere i Svartediksområdet hjertelig velkommen til Åpent Hus.
Det blir lett servering, noe å drikke, samt visning av vår nye film om vannproduksjon.
Omvisning på vannbehandlingsanlegget 14.00 15.30 17.00 18.30
Les full invitasjon

Opprettholdelse av klage

Dato: Torsdag 5.7.07

Fra: Svartediket Vel

v/ Birthe Stenhjem

Lappen 5, 5009 Bergen

Til: Etat for byggesak og private planer

P.b. 7700, 5020 Bergen

Opprettholdelse av klage i byggesak, gnr. 163, bnr. 272:

Svartediket Vel v/styret takker for mottatt informasjon i overfor nevnte byggesak, og meddeler med dette at vi opprettholder tidligere innsendt klage.

Det er med forbauselse vi registrerer at tiltakshaver har sendt inn uendrede tegninger til tross for Fylkesmannens vedtak om at deler av bygningsmassen må rives for at byggene skal kunne oppnå lovlig størrelse. Byrådsleder Monica Mæland har i møte med oss forsikret at en byggesøknad med uendrede tegninger vil bli avvist. Noe annet ville også være useriøst.

Det foreligger ingen endringer i saken som vil kunne danne grunnlag for å dispensere fra gjeldende lover og regelverk. De oppførte byggene er til stor sjenanse for hele strøket – de framstår som de mest dominerende bygningene i hele området. Det faktum at Olav Jensen i Svartediksveien 48 har trukket sin naboklage i bytte mot penger viser mer enn noe at tilliten til at systemet vil ivareta hans borgerrettigheter er fraværende. Det er nå på tide at Bergen kommune tar ansvar - og setter makt bak kravet om riving av ulovlig oppført bygningsmasse.

I likhet med de fleste andre har vi i Svartediket Vel liten sans for at rike mennesker skal kunne kjøpe seg fri fra lovbrudd og straffbare handlinger. Utbygger har bevisst forbrutt seg mot et system basert på tillitt - utelukkende i den hensikt å tilegne seg verdier på en uærlig måte. Dette er etter våre begreper grov økonomisk kriminalitet som også bør få strafferettslige konsekvenser. Vi vil med dette oppfordre til at Rakner AS anmeldes til Politiet.

Vi ser fram til å motta nye tegninger der byggene i Svartediksveien/Stemmeveien framstår med en størrelse, takvinkel og materialvalg som i større grad vil passe inn omgivelsene.

Med vennlig hilsen Svartediket vel, styret

Birthe Stenhjem

Petter Tellefsen (S)

Venter på bussen

Det er sånn her at Tide sier det går minst 9 busser i timen forbi. Men det blir skjelden når de kommer 3 og 3. Spesielt når det regner. Men gresset gror.

Artikkel i BA

http://www.ba.no/nyheter/politikk/article2711674.ece

(Jeg kopierer teksten fra BA, det kan hende de rydder i sine arkiver og da virker ikke linken over lenger, men vi har teksten. Hvis BA synes dette er for galt, skal vi ordne opp i sakene)

Uenig med sine egne

Hans Edvard Seim (H) ber byrådet se på saken om Svartediksveien på nytt.

Av Kjetil Gillesvik

Hans Edvard Seim (H) mener byrådet har satt beboerne i Svartediksveien en vanskelig situasjon.

I mai i fjor vedtok bystyret at fasaden i Svartediksveien 23 skulle endres.

Utbygger Ole Rakner hadde bygget mer enn han hadde tillatelse til og det ble stilt krav om at huset måtte reduseres med 341 kvadratmeter.

På gårsdagens møte i komité for miljø og bytvikling gikk Høyre-representant Hans Edvard Seim indirekte til angrep på sitt eget byråds beslutning.

Han mener konsekvensene for dem som allerede har kjøpt seg inn i boligkomplekset er dramatiske og ber byrådet se på saken på nytt.

- For meg er beboerne de viktigste i denne saken. Hvor lenge skal de leve i usikkerhet, spør Seim.

NYE MOMENTER

Seim viser til at det er kommet flere nye momenter i saken. Når trusselen om rettsak i tillegg truer i bakgrunnen mener han det er alt for risikabelt for kommunen å ikke vurdere saken på ny.

- Det nytter ikke å underslå at det er kommet nye momenter i denne saken, sier Seim.

- De momentene er det i så fall bare Hans Edvard Seim og Ole Rakner som ser, svarer komitéleder Anne Gine Hestestun.

Hun var svært overrasket over at den tidligere finansbyråden valgte å ta omkamp og mener dette kun er med på å svekke byrådet.

- Jeg synes det er forunderlig at en fraksjon i Høyre velger å ta denne omkampen. Seim er jo så rutinert, sier Hestetun, som har ingen tro på at byrådet kommer til å vurdere saken på nytt.

Det til tross for at anmodningen ble vedtatt med ni mot seks stemmer.

Monica Mæland selv visste lite om Seims omkamp da BA snakket med henne i går.

Pilaren igjen

Nå ved vårjevndøgn er det spennende lys her omkring. Nye fotometoder og dataprogrammer tar vare på hele dynamikken.

Innkalling til årsmøte, Svartediket Vel:

Dato: mandag, 12. mars 2007

Fra: Svartediket Vel

v/ Birthe Stenhjem

Lappen 5, 5009 Bergen

Til: Medlemmene

Innkalling til årsmøte, Svartediket Vel:

Tid: Tirsdag 27. mars 2007

Sted: Haukeland skole, Senteret

Saker:

· Valg av møteleder

· Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokoll

· Valg av valgkomitè

· Gjennomgang, ref. forrige årsmøte

· Gjennomgang, styrets sammensetning

· Gjennomgang årsberetning 2006

· Regnskap 2006

· Budsjett 2007

· Valgkomitèens innstilling

· Valg

· Innkomne forslag (frist for innlevering: 20.3.07)

· Orientering om arbeidet/planer videre

· Evt.

Styret ønsker alle medlemmer hjertlig velkommen til årsmøte!

Utvidelse av Statsarkivet

Dato: 8. februar 2007

Byrådsak 42/07

Byrådet

Bergenhus, gnr. 163, bnr. 229 og 580, Årstadvollen. Utvidelse av Statsarkivet. Plannummer 1872 0000. Forslag til reguleringsplan, 2. gangs behandling.

OLOI

BBY-5120-200506513-63

Hva saken gjelder:

Saken gjelder annen gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for eiendommene gnr. 163, bnr. 229 og 580, på Årstadvollen.

Planforslaget har bakgrunn i Statsbyggs ønske om å videreutvikle Statsarkivet med nye kon­tor og magasinarealer i tilknytning til eksisterende anlegg. Planområdet er totalt på ca.7 daa og omfatter Statsarkivets eiendom på Årstadvollen, naboeiendommen mot Stemmeveien, bnr. 580, som Statsbygg i løpet av prosessen har kjøpt av kommunen, samt del av kommunal vei Stemmeveien.

Området er ikke regulert. Det inngår i planområde E innenfor kommunedelplan Fjellsiden sør, vedtatt 2001. Statsarkivets tomt, gnr. 163, bnr. 229, er her angitt med offentlig formål, mens nabotomten, bnr. 580, er angitt som fortettingsområde 3, for nye boliger med soneparkerings­anlegg i underetasje. Området inngår ikke i etablert sone for boligparkering. Etablering av par­­keringstilbud for områdets beboere vil derfor på kort sikt måtte etableres og administreres av grunneier, som er Statsbygg. Dette er Statsbygg innforstått med. Arbeidet med å vurdere utvid­else av antallet boligsoner er imidlertid vedtatt igangsatt. Det angjeldende området inngår i dette arbeidet.

I planforslaget foreslåes Statsarkivets gamle hovedbygning og hage mot Årstadveien regulert som spesialområde bevaring, mens konserveringsbygget mot Stemmeveien, samt eksisterende brakkebebyggelse på bnr 580 forutsettes revet.

Planforslaget legger til rette for et nybygg for Stats­arkivet, på ca. 2300 m²(BRA), samt et ma­gasin på ca. 16 x 84 m i 2 etasjer under bakken på langs av planområdet. I tillegg viser plan­for­slaget et framtidig boligsoneparkeringsanlegg for ca. 60-70 biler, i 2 etg. over bakken på deler av bnr 580.

Planforslaget berører automatisk fredete kulturminner. Riksantikvaren har gitt tillatelse til inn­grep i kulturminnene på vilkår av at det gjennomføres arkeologiske granskinger av det berørte kulturminneområdet. Dette vilkår er inntatt i planbestemmelsene, § 1.1.3.3.

Oppstart av planarbeidet ble kunngjort 08.08.2005. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offent­lig ettersyn 30.01.2006 i henhold til delegert fullmakt og var utlagt til offentlig ettersyn i tids­rommet 15.02. - 16.03.2006.

Etter offentlig ettersyn er det innkommet 11 offentlige uttalelser, og 5 private merknader. For en fullstendig gjennomgang av planforslaget som legges fram for sluttbehandling, samt drøf­ting av merknader etter offentlig ettersyn, vises til etat for byggesak og private planers fagno­tat av 09.10.2006, som følger saken som trykt vedlegg. Fagetaten anbefaler planforslaget ved­tatt.

Byrådet er i utgangspunktet meget positiv til at Statsbygg ønsker å videreføre virksomheten til Statsarkivet gjennom utvikling av eksisterende anlegg på Årstadvollen.

Byrådet ser imidlertid at slik forholdene er på stedet, vil utvidelsen gi noen utfor­dringer for gjennomføring av viktige mål for grønnstruktur og trafikkforhold i kommunedel­plan for Fjellsiden sør.

Lokaliseringen av soneparkeringsanlegget i kommunedelplanen ble gjort ut fra eien­dommens optimale plasse­ring for slikt formål, i forhold til veisystemet. Av hen­syn til områdekarakter og naboskap bør par­keringsanlegg underordnes, og helst innarbeides i terreng. Byrådet finner det vanskelig å ak­sep­tere forslaget om å løse dette parkeringsanlegget som parkeringshus over bak­­ken. Byrådet ville ideelt sett ønsket at Statsarkivets underjordiske magasinanlegg skulle vært kom­binert med et underjordisk boligsoneparkerings­anlegg, som fastlagt i kommunedel­planen.

Disse forhold er tatt opp med Statsbygg. Byrådet aksepterer Statsbyggs argumentasjon for at slik kombinasjon vanskelig lar seg gjennomføre i denne konkrete situasjonen. I dette bildet er det faktum at det ligger en større kommunal hovedvannledning over den tidligere kommunale eiendom­men (bnr 580), noe som vanskeliggjør tilrettelegging for en blandet arealbruk under bakken. Byrådet vil likevel anbefale at så stor parkeringskapasitet som mulig beholdes på denne tomten som ligger nær opp til hovedvei, slik at det på sikt kan frigjøres gategrunn for evt. gatetun og lignende inne i området. Ved å legge til rette for en parkeringsplass med god parkmessig tilrettelegging kan arealet både inngå som en del av grønnstruktur og gis god bearbeiding av grenseområder mot naboeiendommene.

Byrådet viser til at Svartediket vel i sin høringsuttalelse foreslår at arealet på den tidligere ga­rasjetomten skal legges til rette for barn og unge, med spesiell vekt på uteaktiviteter for større barn. Byrådet kan ikke anbefale en slik tilrettelegging. Byrådet peker i denne sammenheng dels på vurderingene ovenfor, dels at en delt løsning mellom parkering og opp­holdsareal for barn ikke vurderes som noen god løsning og sist men ikke minst på nabokonflikter som støy­ende barneaktivitet må forven­tes å skape i forhold til nærliggende aldershjem og boliger. Det vises i denne sammenheng til at slik Statsarki­vets uteareal vest for nybygget legges til rette, vil de kunne tas i bruk også av barn og unge – utenfor arbeidstid.

Byrådet tar like fullt velforeningens påpekninger av manglende oppholdsareal for større barn til etteretning. Byrådet viser i denne sammenheng til anbefalingen om å utvikle gode møte­punkt mellom universitets­formålene og omgiv­ende lo­kal­miljø i bystyresak vedrørende vedtak av reguleringsplan for Universitetets eien­dommer på Årstadvollen, sak 321-06.

Komité for miljø og byutvikling gjorde 28 09 2006, sak 339-06, i klagesak vedrørende bruksendring, med mer, av tidligere aldersbolig Storhaugen 5, følgende vedtak:

1. Saken sendes tilbake til byrådet.

2. KMBY ber om en ny sak hvor parkeringsbehovet i Storhaugen 5 sees i samenheng med utbyggingsplaner/reguleringsplaner på nabotomten, Statsarkivet.

Spørsmålet om adkomst- og parkeringsløsninger for Storhaugen 5 er drøftet med Vestbo og Statsbygg. Det er oppnådd enighet om at det kan legges til rette for parkering for Storhaugen 5 i randsoneområder på Statsbygg og Vestbos eiendommer, med adkomst over Statsbygg eiendom fra Stemmeveien. Eksisterende adkomst fra Storhaugen opprettholdes, men ved også å ta i bruk adkomst og parkering fra Stemmeveien vil situasjonsplan for Stor­haugen 5 bli vesentlig bedre. Vestbo arbeider med revidert søknad på bakgrunn av dette.

I forbindelse med denne drøfting av adkomst til Storhaugen 5, er også tatt opp adkomstfor­hol­dene til Metodistkirkens Aldershjem, som har en ugunstig avkjørsel i svingen vis à vis ned­kjør­sel til Haukeland skole. I forbindelse med anleggsarbeidene med Svartediket vann­behand­lingsanlegg, har aldershjemmet hatt midlertidig adkomst over garasjetomten (bnr 580).

Dette forholdet er tatt opp med Statsbygg og aldershjemmet og det anbefales, i forståelse med disse partene og Samferdselsetaten, at den midlertidige adkomstløsningen utvikles til en per­ma­nent løsning. Det foreslås således en tilsvarende løsning for aldershjemmet som for Stor­hau­gen 5. Det må utarbeides avtale som sikrer Metodistkirkens Aldershjem adkomst over Statsbyggs eiendom, jfr tillegg i forslag til bestemmelser, § 5.1.1. For lokalområdet vil dette gi en betydelig trafikk­sikringsgevinst og alders­hjem­met kan utvikle egne uteareal med god kvalitet på dette sydvendte platået ovenfor Stemmeveien.

Byrådet vil ut fra dette anbefale en løsning hvor parkeringshuset tas ut av planforslaget, men hvor parkeringsformålet opprettholdes på bakkeplan. Se vedlagte prinsippskisse, vedlegg 1.

Parkeringsarealene på bnr. 580 vil med dette gi:

- adkomst og deler av areal til 6-8 plasser for Storhaugen 5,

- adkomst til 15 plasser på Metodistkirkens Aldershjems eiendom,

- grøntareal,

- plass til 35 – 40 parkerings­plasser som skal forvaltes som sone­par­keringsplasser når soneparkering innføres. Inntil videre forutsettes avtaler om bruk/utleie av disse plassene forvaltet av Statsbygg. Parkeringsarealene forutsettes gitt en estetisk tiltalende parkmessig utførelse.

Byrådet anbefaler at Statsbygg utarbeider en samlet situasjonsplan som ivaretar adkomst- og bruksbehov, i samarbeid med de nevnte brukerne, i forbindelse med sin byggemel­ding.

Byrådet har vurdert om denne alternative løsningen vil kreve en nytt offentlig ettersyn av plan­forslaget. Byrådet vil fremholde at selv om det foreslås en endring av arealformål inne­bærer dette ikke at det tilføres nye funksjoner. Parkeringsformålet videreføres i det bearbei­dete planforslaget i en mer begrenset form enn foreslått av fagetaten etter bearbeiding av plan­forslaget etter høring. Byrådet viser også til at forslag til løsning som nå anbefales, er utarbei­det i dialog med forslagstiller og alle direkte berørte parter, samt Samferdselsetaten. Byrådet vil ut fra dette mene at byrådets forslag til vedtak kan fremmes uten nytt offentlig ettersyn.

Byrådet vil, med de endringer som følger av det ovenstående, anbefale planforslaget vedtatt.

Byrådet anbefaler for øvrig med henvisning til drøftingstemaet vedrørende barn og unges opp­vekstforhold ovenfor, at det gjen­nomføres en barnetråkkregistrering i området rundt Haukeland skole i samarbeid med aktuelle organisasjoner og velforeninger. Byrådet vil i en slik sammenheng også anbefale at det igangsettes utrednings- og utviklingsarbeid for skole­plass­arealene på Haukeland skole, samt at arealene nedover langs Møllendalselven vurderes som aktivitets­ressurser for barn og unge innenfor ram­mene av planarbeid for utvik­ling av Haraldsplass sy­ke­hus.

Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:

I henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr 1. ligger det til bystyret selv å vedta regule-ringsplan. Komité for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken.

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 nr.1 vedtas:

1 Reguleringsplan for Bergenhus, Årstadvollen gnr. 163, bnr 229 og 580,

plannummer 18720000, vist på kart sist datert 04.10.06, med følgende endring: Reguleringsformålet ”GA (boligsoneparkering)” utgår og erstattes av ”Felles par­kerings­areal (boligsoneparkering) / felles avkjørsel”, merket ”FP”.

2 Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert 03.10.06, med følgende endringer/ tillegg:

- § 1.1.1.1: ”GA1a og GA1b” erstattes med ”FP”

- § 2.2: Eksisterende underpunkt 1-4 utgår og erstattes med nytt pkt 1:

” I område FP skal anlegges parkeringsplass for boligsoneparkering, med ca 40 oppstil­lings­plas­ser, som også sikrer adkomst til eiendommen Storhaugen 11. Parkeringsplassen skal gis god parkmessig utførelse og det skal legges vekt på gode sambruksløsninger mot naboeiendommene.

- 5.1.1: Tillegg: ”… og gnr 163, bnr 354, Storhaugen 11.”

Henvisning til GA1 utgår.

­Plankart og bestemmelser rettes opp i henhold til dette etter bystyrets vedtak.

Monica Mæland

byrådsleder

Lisbeth Iversen

byråd for byutvikling

Vedlegg: 1 Illustrasjon av bearbeidet planforslag, BYBY 07 02 2007.

2 Etat for byggesak og private planers fagnotat datert 09.10.2006, med bilag.

Protokoll årsmøtet i Svartediket Vel 2005

Protokoll årsmøtet i Svartediket Vel 2005

Styrets leder Birthe Stenhjem ble valgt til møteleder og ønsket samtlige medlemmer velkommen. Referent Christine Wigand. Det var ingen bemerkninger til møteinnkalling.

Dagsorden:

1. REFERAT ÅRSMØTE 2004

Møteleder leste opp referat fra årsmøtet 2004 og kommenterte enkeltsaker. Referatet ble deretter godkjent.

2. STYRETS SAMMENSETNING 2005

Styrets sammensetning for året 2005 ble gjennomgått

3. STYRETS ÅRSBERETNING 2005

Årsberetning for 2005 ble lest opp av styrets leder, som spesielt kommenterte utviklingen av saken omhandlende Svartediksveien 23 og Lappen 9.

Årsberetning ble deretter godkjent

4. REGNSKAP 2005 og BUDSJETT 2006

Petter Tellefsen redegjorde for resultat og regnskapstallene for 2006.

Vi har i 2005 hatt medlemsinntekter på kr. 7.100,-

Av utgifter har vi medlemskapet i Norges Velforbund, litt driftsutgifter og utgifter i forbindelse måling av arealutnyttelse i Lappen 9.

Svartediket Vel har pr. 31.12.2005 et overskudd på kr. 1.417,08. Dette overføres til 2006. Sammen med overskuddet fra i fjor har vi pr. 31.12.2005 kr. 17.016,90 innestående i banken.

Budsjettet ble satt opp med et mål om å nå 130 medlemmer i 2006.

Regnskap 2005 og budsjett 2006 ble deretter godkjent

5. VALGKOMITEENS INNSTILLING FOR 2006

På vegne av valgkomiteen redegjorde Thomas Lynum for komiteens innstilling på nytt styre. Innstillingen har søkt å ivareta behovet for en viss grad av kontinuitet samtidig som den tilfører nye krefter. Styret konstituerer seg selv.

Styremedlem	Birthe Stenhjem	Gjenvalg 1 år
Styremedlem	Petter Tellefsen	Gjenvalg 1 år
Styremedlem	Inge Hernes	Ny 2 år
Vara styremedlem	Asta Syse	Ny 1 år
Vara styremedlem	Finn Tore Nilsen	Gjenvalg 1 år

Tone Grethe Nilsen og Siren Preto var ikke på valg.

Innstilling ble deretter godkjent

Agnes Frølich ble valgt til å undertegne protokoll.

Til valgkomitè for 2006 ble følgende personer valgt: Agnes Frølich, Knut Erik Hjorth og Thomas Lynum.

Revisorer 2006: Erik Hjorth og Evy Greve.

6. INNKOMNE FORSLAG/BREV TIL ÅRSMØTET

Parkering i Bjørndalen.

Fra Agnes Frølich var det kommet brev som tok opp problemene knyttet til fremmedparkering i Bjørndalen. Flere medlemmer tok her ordet, og i drøftelsene som fulgte ble det besluttet at styret får i oppdrag å kontakte Bergen Brannvesen og Haraldsplass med anmodning om hjelp til å løse problemene.

Plassering av barnepark

Finn Tore Nilsen redegjorde for forslaget fra utbygger til ny plassering av gangstier, parkeringsplasser og barnepark. Barneparken har vært flytt under utbyggingen av Svartediket. Det var enighet om at barneparken må opprettholde nåværende plassering, som er en bedre plassering med hensyn til vær og vind, samt biler.

7. EVENTUELT

Styret orienterte om følgende:

Tur i fjellet – gangveien i Ulriken. Styret vil forsøke å få til en Svartedikets dag i fjellet.

Styret skal arbeide for fortsatt gangbro til skolen – da det fremdeles går mye tungtrafikk i området.

Svartediksveien 4. Utbygging her er stoppet. Det er søkt om dispensasjon for utvidet TU.

Et problem med Bergen Kommune er at selv om klagesaker er sendt inn, er behandlingstid så lang som 17 måneder. I tillegg stoppes ikke utbygging i påvente av klagebehandling.

Lappen 9 saken er fremdeles ikke ferdigbehandlet.

Vandring i Isdalen

U-huuu!

Blir du med på spennende vandring? Meld deg på nå - her er det førstemann til møllen som gjelder... Egenandel pr deltaker: Kr. 50.-, barn gratis.

Vennlig hilsen Svartediket Vel Styret v/ Birthe Stenhjem

Foto: Arve Asheim

Bli med på en spennende vandring i Isdalen, et sted kjent for både idyll og uhygge.

Vi følger den gamle postveien mot Oslo, og underveis får du høre om livene til bøndene på Kobbeltvedt og Tarlebø, historien om Løvemannen, handelsfullmektigene på Tyskebryggen og andre spennende personligheter.

Nifse og obskure hendelser har preget Isdalens historie, og vi forteller om Isdalskvinnen, den mystiske skikkelsen som fremdeles fremstår som en uløst gåte.

- Vil du være med på vandring?

Kontakt Bergenhus og Årstad

kulturkontor for info/påmelding

Tlf.: 5556 9448/-9210

Arrangementet er et samarbeid mellom BergenByExpert, Svartediket Vel og Bergenhus og Årstad kulturkontor

Original innbydelse (med bilder).

Montanamarken planlegges rasert!

Bergen kommunen planlegger på Montanmarken:

• Midlertidig barnehage på 108 plasser (Hele gressbanen skal bebygges og gjerdes inn)
• Parkeringsplass på deler av grusbanen og bort mot Baunehytten
• Det skal bygges ny vei på oppsiden av grusbanen
• Tilførsel er planlagt gjennom Johan Blytts vei
• Byggingen skal snart i gang og er planlagt ferdigstilt til sommeren 2007

Montanamarken er et friareal med få inngrep. Dette gjør den ekstra verdifull fordi det kan brukes til mange slags aktiviteter:

1. Uorganisert idrett med fotball, basketball og volleyball store deler av året. Skiløp, hopp, aking når dette er mulig.

2. Lek og andre aktiviteter som sykling og fri lek.

3. Samlingssted daglig for tur og en prat. Store arrangementer som Jonsokfeiring og diverse treff.

En utbygging av Montanamarken vil ramme de fleste aktivitetene, og det er aktivitet 365 dager i året.

Det legges opp til økning av trafikken med over 400 bilpasseringer per døgn i området. Dette vil forverre de vanskelige trafikkforhold i området og øke farene for skolebarna.

Lægdene vel har forståelse for at Bergen kommune gjør et nødvendig arbeid for å sikre full barnehagedekning. I planleggingen av barnehager er det imidlertid viktig at disse ikke kommer i alvorlig konflikt med barn og unges oppvekst- og trafikkmiljø for øvrig.

Vi krever at Montanamarken forblir uendret som friareal i sin helhet!

Hva kan du gjøre?

1. Skriv under på underskriftliste (i lokalbutikkene) innen 12. februar
2. Ønsker du å være aktivt med ta kontakt med Kirsti.Legernes@helse-Bergen.no
3. Delta i debatten, kjenner du noen som kan påvirke saken? – Det haster!
4. Skriv under online på www.montanamarken.com eller send meldingen 'opprop reddmontanamark ditt navn' til 1937 (koster 1.5 NOK).

Lægdene vel, 1.februar 2007

Forslag til parkering i Stemmeveien

Arne Halvorsen, VA-etaten, Bergen Kommune skriver:

Hei !

Til din og foreningens info: Iht velforeningens ønske om en bedre parkeringsdekning i området, har vi søkt byggesak om å opprettholde de midlertidige parkeringsplassene langs Stemmeveien. I den forbindelse har vi lagt opp til en ytterligere forbedring av "grøntdraget" mellom kanalen og veien. Vedlegger forslag til revidert plan. Med beste hilsen Arne

Link til pdf-dokumentet

Her er et bilde av filen han sendte med: (klikk på bildet, så blir det større)

Fylkesmannens vedtak

Bergen kommune

Postboks 7700

5020 Bergen

Klage - Bergen - gnr 163 bnr 272 Svartediksveien 23 - nybygg boligblokker - Tiltakshaver: Byggutvikling AS

Vi viser til kommunens oversending av 23.6.06.

Bergen kommune ved komité for miljø og byutvikling (KMBY) vedtok i møte den 4.5.06 i sak 170-06 å oppheve tidligere vedtak av 17.6.04 av kommunen ved fagetaten, etat for byggesak og private planer. Samtidig avslo KMBY den aktuelle søknaden om rammetillatelse i saken. Vedtaket om oppheving og avslag er påklaget av tiltakshaver ved advokatfirma Harris DA ved advokat Eeg Nielsen i brev av 28.5.06.

I hovedsak viser vi til den tidligere saksgang og sakens dokumenter som anses kjent for partene. For ordens skyld bemerker vi kort følgende om dette:

Vedtaket av 4.5.06 i KMBY er vedtak i klagesak over fagetatens vedtak av 17.6.04 som var påklaget av naboer til tiltaket samt av Svartediket Vel. Før dette har Bergen kommune ved etat for byggesak og private planer gitt betingete rammetillatelser for tiltaket den 5.2.02 og 8.2.02. Disse vedtak ble ikke påklaget verken av tiltakshaver eller andre.

Tiltaket er 3 boligblokker på eiendommen Svartediksveien 23. På eiendommen består et tidligere bolighus samt at det ved egen rammetillatelse er ført opp et annet, nytt bolighus. Boligblokkene som denne saken gjelder, har i prosjektet fått betegnelsen B, C og D. For ordens skyld bemerker vi at blokkene opprinnelig fikk hver sin rammetillatelse på vilkår, blokk B den 5.2.02 og blokk C og D i hvert sitt vedtak av 8.2.02. Disse vedtakene er likelydende. Rammetillatelsen av 17.6.04 er felles for blokk B, C og D

Fylkesmannen sine merknader:

Innledningsvis bemerker vi kort at fylkesmannen er klageinstans etter delegert myndighet etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 13 fjerde ledd. Forvaltningsloven (fvl.) gjelder for vår saksbehandling av klagesaken. Etter fvl. § 34 annet ledd kan fylkesmannen prøve alle sider av saken og også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen er som klageorgan ikke bundet av de påberopte klagegrunnene, men foretar en selvstendig prøving av alle sider av saken slik den foreligger på vårt avgjørelsestidspunkt. Der vedtaket bygger på kommunens frie skjønn, skal fylkesmannen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret, jfr. fvl. § 34 annet ledd, siste setning.

Bergen kommune ved KMBY fattet følgende vedtak den 4.5.06:

1. Fagetatens vedtak datert 17.6.2004 oppheves. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-6 avslås søknad om endring av rammetillatelse.
2. KMBY mener at omsøkte tiltak vil gi for stor belastning på omgivelsene og kan ikke se at det foreligger særlige grunner for dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser om tomteutnyttelse.
3. KMBY mener tiltakets plassering, byggevolum og høyde vil gi betydelige naboulemper, og kan ikke se at det foreligger særlige grunner for dispensasjon fra krav til minsteavstand ihht plan- og bygningsloven § 70 nr. 2.
4. Eventuelle søknader om deling av gnr 163 bnr 272 etter plan- og bygningslovens § 93 skal forelegges byrådet til avgjørelse.
5. Byrådet bes fremlegge sak ang. bruk av utsatt iverksetting av vedtak, jf. forvaltningsloven § 42, i så omfattende klagesaker som dette.
6. På bakgrunn av turbulens om beregning av tomteutnyttelse, manglende bruk av utsatt iverksetting og tidsbruk i klagesaksbehandlingen, ber KMBY kontroll­utvalget foreta en forvaltningsrevisjon av saksbehandlingen i sak vedrørende tillatelse til oppføring av boligblokker gnr 163 bnr 272, Svartediksveien 23.”

For ordens skyld bemerker vi at punktene i vedtaket har hatt noe ulik støtte i KMBY. Vi har imidlertid merket oss at pkt 1 og 2 har hatt bred og tverrpolitisk støtte i komiteen.

Vedtakets pkt. 1, 2 og 3 er påklaget av tiltakshaver som er firma Byggutvikling AS. Nåværende tiltakshaver har oppgitt å ha overtatt prosjektet med virkning fra 17.6.04. Både tidligere prosjekt og det som fikk rammetillatelse den 17.6.04, har firma Siv.ing. Rakner AS ved Ole Rakner som prosjektleder. Det framgår av dokumentene at Siv.ing. Rakner AS ved Ole Rakner har fulgt prosjektet over lang tid og hatt kontakt med kommunen om dette. Ole Rakner har i møte med Fylkesmannen opplyst at både nåværende tiltakshaver Byggutvikling AS og Siv.ing. Rakner AS er datterselskaper av et eiendomsselskap som er eid av familien til Rakner. Uansett de formelle linjer og detaljer rundt dette legger vi etter det som er opplyst overfor oss og etter det som framgår av dokumentene, til grunn at det er slik forbindelse mellom det prosjekterende selskapet og tiltakshaver og de sentrale personer i disse at tiltaks­haver er vel kjent med prosjektet og dets historie også før Byggutvikling AS overtok som tiltakshaver. Uten å gå i detalj her om rollefordelinger og hvem som har representert prosjektet, legger vi til grunn at Ole Rakner selv har en sentral rolle i prosjektet. Brevveks­lingen overfor kommunen har også i hovedsak skjedd fra Siv.ing. Rakner AS ved Ole Rakner.

Klager har fremmet en rekke og detaljerte klageanførsler mot vedtaket. Fylkesmannen gjengir ikke og gjennomgår ikke dette i detalj, men først og fremst de forhold som vi anser å ha avgjørende betydning. Vi har imidlertid vurdert alle forhold som er reist i klagen. Pga sakens karakter, den betydning som den synes å ha fått, og slik klagen er utformet, ser vi det ønskelig for enkelte punkter å gå mer detaljert igjennom grunnleggende forhold.

Klager hevder at KMBY sitt vedtak av 4.5.06 er i strid med det som er fastsatt i tidligere rammetillatelser av 5.2.02 og 8.2.02 og som er endelige og må legges til grunn for søknad om tiltak på eiendommen. Det er et sentralt tema i klagen. På denne bakgrunn anser Fylkes­mannen det som vesentlig å vurdere nærmere hvilken betydning vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02 har for det endelige prosjektet og kommunens vedtak av 4.5.06.

Kommunens vedtak av 5.2.02 og 8.2.02 har overskrifter ”Rammetillatelse på vilkår”. I selve vedtaksutformingen sies det at søknaden godkjennes ”med endringer”. Det framgår klart av selve vedtakene at det er tale om endringer i forhold til de tiltak som det da var søkt om. Det framgår også av brev og merknader i saken at partene har en klar og ensartet oppfatning av at det er slik.

Om hvilke endringer det er tale om, sier kommunen i vedtaket at: ”Det må sendes inn reviderte tegninger av fasader og plantegninger, jfr. anbefalinger fra TFBU.” (TFBU er et kommunalt utvalg – Tilsynsutvalget for byens utseende.)

Kommunen har i vedtakene gjengitt følgende fra TFBU og som det er direkte vist til i selve vedtaket: ”TFBU mener at boligene bør få smalere bygningskropp og brattere takvinkel, at utvendig adkomst virker fremmed og uheldig løst og at fasadene bør bearbeides. Det vises til Kommunedelplan for Fjellsiden sør med veiledninger for utforming. ”Nye prosjekter bør baseres på en områdeanalyse, som omfatter både landskap, vegetasjon og bebyggelse ut over den aktuelle tomt. I situasjonsplan er det viktig å vise sammenheng i overordnet grønnstruktur og landskap, forbindelseslinjer mellom uteareal, samt forholdet til bebyggelsen omkring, både planmessig og skulpturelt.”

I tillegg sier fagetaten selv bl.a. følgende: ”Bygningene virker noe brede og takvinkelen for liten, slik at fra veiplan fremstår bebyggelsen som ruvende. Den utvendige adkomsten virker fremmed og uheldig løst og fasadene må bearbeides.”

Denne klagesaken gjelder vedtak i klagesak over kommunens rammetillatelse av 17.6.04. Kommunen har omtalt søknaden som forelå for vedtaket av 17.6.04 som en søknad om endring av rammetillatelse og gitt vedtaket overskriften: ”Tillatelse til endring av ramme­tillatelse”. Tiltakshaver ved Siv.ing. Rakner AS v/Ole Rakner synes å oppfatte og gir uttrykk for at søknaden som har fått godkjenning ved rammetillatelse den 17.6.04, er et nytt tiltak i forhold til vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. I merknader i saken i brev av 17.2.06 og 27.2.06 uttaler Rakner at vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02 ikke er endelige rammetillatelser. (Det er understreket i Raknes brev.) På den bakgrunn er det sendt inn et nytt prosjekt. Klarest kommer det til uttrykk slik Rakner gjentar det i brev av 27.2.06:

”Det prosjektet Byrådet viser til, er et prosjekt fra 2002 som ble krevet omarbeidet både med hensyn til takform, bygningsbredder og fasader. Slike endringer ble aldri utført, i stedet ble det gamle prosjektet trukket og erstattet av det prosjektet som nå er bygget. Slik vi ser det, viser Byrådet til et imaginært prosjekt som skal sammenlignes med det bygde prosjektet.”

Videre viser Rakner til at de tidligere vedtak var ”rammetillatelser på vilkår” og til noen av de punkter som krevde bearbeidelse, og konkluderer med at:

”Det burde være åpenbart at vedtaket derfor ikke på noen måte er endelig slik Byrådet hevder, men et vedtak som forutsetter et nytt prosjekt. At vedtaket ikke ble påklaget har selvfølgelig sin begrunnelse i at naboer avventet det nye prosjektet som skulle komme.”

I brev av 7.3.06 til bl.a. medlemmene i KMBY sier Rakner videre under pkt 3 om rammetillatelse på vilkår av 8.2.02:

”Byggesaksbehandler informerte oss om at vi egentlig skulle hatt et avslag. I stedet fikk vi en rammetillatelse på vilkår. Vilkårene var slik at de krevde et nytt prosjekt.”

Fylkesmannen tar ikke stilling til om søknaden til og kommunens vedtak av 17.6.04 er en endring av de tidligere rammetillatelsene på vilkår eller om det er godkjenning av et nytt prosjekt. Men vi finner uttalelsene fra Rakner for å være av interesse med den tilknytning firmaet har til tiltaket, og så klart som det her kommer til uttrykk en forståelse av situasjonen. For sammenhengens skyld nevner vi at advokat Eeg Nielsen i klagen har vist til at det tiltaket som er godkjent den 17.6.04 er innenfor de rammer som en mener er gitt i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02.

Fylkesmannen er enig i at Bergen kommune ikke ga endelige rammetillatelser i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. Det framgår klart og vi viser til det ovennevnte.

Kommunen sa ikke i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02 eksakt hvordan endringene burde være, selv om vi anser det for å være gitt føringer for det, se nedenfor. Vilkårene og føringene i vedtakene stilte imidlertid kommunen som bygningsmyndighet relativt fritt for hva kommunen ville godta som en endelig rammetillatelse. De ovennevnte sitater viser at tiltakshaver var oppmerksom på det, og det synes å være enighet om dette.

De byggene som tiltakshaver søkte om rammetillatelse for i 2004, er en videreføring av byggene som kommunen ga rammetillatelser med vilkår for i 2002. Vi vektlegger ikke om det siste tiltaket ses som en endring av det tidligere prosjektet eller et nytt prosjekt. Vi legger vekt på realiteten i hvordan det siste tiltaket er utformet i forhold til vedtakene i 2002. Tiltakshaver som er klager i saken har presisert at det fortsatt er tale om tre boligblokker med om lag samme grunnriss, ”fotavtrykk”, og om lag samme kjelleretasje og plassering som det tidligere prosjektet. Bygningsfasadene er annerledes og har fått et annet uttrykk.

Fylkesmannen anser den vesentligste endringen for prosjektet i 2004 i forhold til den tidligere søknaden og rammetillatelsen at byggene har fått flatt tak, gesimshøyden er øket og blokk D har fått en ekstra bolig­etasje, fra 2 til 3 etasjer. Det har flere følger for prosjektet. Fylkes­mannen vurderer nedenfor betydningen av de enkelte endringene.

Høyder, plassering og avstand fra nabogrense – pbl. § 70 nr 1 og 2.

Kommunen ved fagetaten, etat for byggesak og private planer, har uttalt seg om høydene på det siste tiltaket i rammetillatelsen av 17.6.04 og sier her om høydene på byggene:

”Når det gjelder økning av etasjetallet fra 2 etasjer til 3 er dette er den totale høyden i det reviderte prosjektet for bygning C senket fra topp mønehøyde 76,90 m til 75,84 topp ferdig tak, tilsvarende for bygg D er 75,00 til 74,55.

Som hovedsak til lavere høyder er at det er valgt en flat takløsning, samt at topp gulv garasjeanlegg i underetasje er senket med 0,50 m.

Etter Administrasjonens vurdering vil de reviderte planer ikke medføre ovennevnte naboer ulemper når det gjelder eventuelt tap av sol og utsikt eller ulemper ut fra tidligere godkjenning. Dette også grunnet at den totale høyden er redusert med 1,06 og 0,45 m på henholdsvis bygg C og D.

Ovennevnte forhold er også vurdert og kommentert i tidligere rammetillatelse datert 05.02.02.”

Angivelsene av høyder slik som det her er sagt, er gjentatt av kommunen senere i klage­behandlingen i denne saken. Det ovennevnte er sitert i og ligger til grunn for fagetatens vurderinger i notat av 13.4.05 til byrådsavdelingen og videre for byrådets innstilling av 10.11.05 til komité for miljø og byutvikling. Fylkesmannen må legge til grunn at det er disse faktaopplysningene som kommunen bygger sine vurderinger og resultatet på. Noe annet går ikke fram av kommunens dokumenter.

For vår saksbehandling har vi innhentet fra Bergen kommune originaldokumentene i saken med de originale tegningene som vedtakene viser til. En gjennomgang av alle tegningssett i saken viser følgende om søknaden og prosjektet som var til behandling i kommunen i 2002:

Boligblokk B ligger mot vegkrysset Svartediksveien – Stemmeveien. Blokk C ligger langs Stemmeveien og blokk D er en blokk av noe mindre omfang som ligger innenfor blokk C, slik at blokkene grovt sett ligger i en trekant. Blokk D ligger også inn mot hagearealene og de mer skjermete deler av de boligeiendommene som er naboer. Innenfor blokk D og på den samme eiendommen er det også søkt om og oppført en ny bolig av en annen karakter og størrelse.

I det tidligere prosjektet var blokk D merkbart lavere enn de to andre boligblokkene, B og C. I 2002 var det søkt om blokk D med 2 boligetasjer, mens B og C hadde 3 boligetasjer hver. Pga noe skrånende terreng ble totalhøyden for blokk B som ligger øverst, noe høyere enn for blokk C. Rammetillatelsene av 5.2.02 og 8.2.02 er gitt med henvisning til tegningene for tiltaket som er stemplet ”Byggesaksavdelingen 15.09.00.” Det er tegninger som er datert 7.9.00. På disse tegningene er ikke totalhøyder eller gesimshøyder nøyaktig angitt. Men på tegning nr. 208-205 med snitt gjennom blokkene framgår høydene, og de er også angitt med ”M.H.” for mønehøyde og ”G.H.” for gesimshøyde. Det framgår her også at møne­høydene er tilnærmet lik totalhøydene. Av denne tegningen framgår det av de innlagte høyde­kotene at blokk B har totalhøyde/mønehøyde som den senere angitte med kote + 76,90 m og gesims­høyde på om lag kote + 74 m. Blokk C har totalhøyde/mønehøyde på kote + 75 m og gesimshøyde på om lag litt i underkant kote + 73 m. Blokk D har totalhøyde/mønehøyde på litt i underkant av kote + 73 m og med gesimshøyde på litt i under­kant av kote + 71 m.

Den innbyrdes høydefordeling mellom blokkene framgår tydelig av hele tegningssettet av 7.9.00, stemplet 15.9.00, og som lå til grunn for søknaden av 2002. Det er også sendt inn samme snitt-tegning av 29.6.01 med tekst ”revidert søknad om rammetillatelse”, stemplet ”Byggesaksavdelingen 30.8.01”, hvor de samme høydene framgår. Den innbyrdes høyde­forskjellen framgår også her av tegningene. Til forhåndskonferansen var det sendt inn tegninger av 20.12.99, stemplet i kommunen ”Byggesaksavdelingen 22.12.99”. Her framgår også den samme høydeforskjellen mellom blokkene bortsett fra at den var større og ytterligere merkbar for blokk D. Blokk B og C lå da noe høyere i forhold til terrenget, mens blokk D var lavere med totalhøyde på vel kote + 72 m og gesimshøyde på vel kote + 70 m.

Kommunens ovennevnte merknader til høydene er ikke i samsvar med det som framgår av prosjektets tegninger fra behandlingen av saken i 2002 og heller ikke med tegningene fra tiden før og noe etter dette. Kommunen angir tidligere topp mønehøyde for blokk C til kote + 76,90 m, mens det riktige skal være om lag kote + 75 m. Det er denne siden av blokken som vender mot nærmeste naboeiendom gnr 163 bnr 404. Videre angir kommunen topp møne­høyde for blokk D til kote + 75 m, mens det riktige her skal være om lag kote + 73 m. Det er blokk D som har fått en økning i antall boligetasjer fra 2 til 3. Disse angivelsene som ikke stemmer med tegningene eller tillatelsene av 2002, går som nevnt igjen i senere saksbehandling i kommunen.

Realitetene i saken er etter dette at totalhøyden for blokk B er senket fra kote + 76,90 m til kote + 75,84 m, med 1,06 m. For blokk C er totalhøyden senket fra om lag kote + 75 m til kote + 74,55 m, med 0,45 m. Blokk D har imidlertid fått hevet totalhøyden fra om lag kote + 73 m til kote + 74,55 m, med minst 1,55 m.

Videre har kommunen kun vurdert topp mønehøyder, som her tilsvarer om lag totalhøyder. Det framkommer ikke i vedtaket av 17.6.04 eller i notater fra administrasjonen eller byrådet etter dette vedtaket at kommunen her har vurdert betydningen av endrete gesimshøyder. Ved at prosjektet ble gitt flatt tak, ble samtidig gesimshøydene endret til sammenfallende med byggenes totalhøyder. Det prosjektet som lå til grunn for vedtaket av 17.6.04 hadde etter det ovennevnte følgende endringer i gesimshøydene i forhold til det tidligere prosjektet fra 2002:

Samtlige bolig­blokker har fått større gesimshøyder. For blokk B er gesimshøyden endret fra om lag kote + 74 m til kote + 75,84 m, en økning med om lag 1,84 m. Blokk C har fått øket gesimshøyden fra om lag kote + 73 m til kote + 74,55 m, en økning med minst 1,55 m. For blokk D har økningen av gesimshøyden vært fra om lag kote + 71 m til kote + 74,55 m, en økning på om lag 3,55 m.

Økningen av gesimshøydene er avgjørende for prosjektet i forhold til pbl. § 70, både bestemmelsene i nr. 1 og 2, og for om det kreves dispensasjon fra bestemmelsene. Vi viser for ordens skyld til at gesimshøyden er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Det er en annen høydemåling enn mønehøyden og totalhøyden på bygningene.

Etter pbl. § 70 nr. 1 første setning skal bygningenes plassering, herunder høydeplassering, godkjennes av kommunen. Etter § 70 nr. 1 annen setning kan bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare føres opp hvor det har hjemmel i plan. Ellers krever tiltaket dispensasjon fra bestemmelsen. Kommunedel­planen Fjellsiden sør § 11 a fastsetter at gesimshøyde ikke skal overstige 9 meter på vestsiden av bygning for villabebyggelse, men har ikke bestemmelser for høydene for områder med sammensatt bebyggelse slik som her, jf. også notat av 13.4.05 pkt. 4.3 fra fagetaten i Bergen kommune. Tiltaket i denne saken må ha dispensasjon fra bestemmelsene om høyder i pbl. § 70 nr. 1.

Bygningenes gesimshøyde har videre etter pbl. avgjørende betydning for hvilken avstand som kan tillates til naboeiendommene. Pbl. § 70 nr 2 første ledd fastsetter at dersom ikke noe annet er fastsatt i plan, ”skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter”. Videre fastsetter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) § 4-2 tredje ledd at: ”Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 70 nr 2 er gjennomsnittlig gesimshøyde mot vedkommende nabogrense”.

Bergen kommune ved fagetaten har i denne klagesaken ansett de nødvendige dispensasjoner for å være gitt etter pbl. § 70 ved rammetillatelsene i 2002. I notat av 13.4.05 til byråds­avdelingen siterer fagavdelingen det som er nevnt om høyder i rammetillatelsen av 17.6.04, jf. ovenfor, og sier deretter: ”Den opprinnelige rammetillatelsen innebærer at det er gitt dispensasjon fra krav til byggehøyder og minsteavstandskravet til nabogrense for så vidt gjelder Olav Jensens eiendom, jf pbl. § 7. Fagetaten kan ikke se at omsøkte endringer gir grunnlag for å vurdere dette spørsmålet annerledes. Byggehøyde for hus D og C er som nevnt redusert noe.” Videre uttaler fagetaten seg noe om hvordan en på denne bakgrunn ser på ulempene for naboene og sier videre: ”Endringene ligger som nevnt innenfor de opprinnelige godkjente byggehøyder. Det er etter Fagetatens syn således ikke grunnlag for å sette vilkår eller avslå omsøkte endringer.”

Byrådsavdelingen sier om dette i sin innstilling i saken, se saksframstilling av 10.11.05 s. 2:

”I forbindelse med rammetillatelsen ble det gitt dispensasjon fra plankravet. I endrings­tillatelsen, som nå er til behandling, er det vist til tidligere dispensasjoner i rammetillatelsen, uten at det er gitt ytterligere dispensasjoner.”

Og lenger ned på samme side:

”Med hensyn til bygningens høyde og plassering har fagetaten lagt til grunn at den opprinnelige rammetillatelsen innebærer dispensasjon fra krav til byggehøyde og kravet til minsteavstand til nabogrense, og at omsøkte endringer ikke gir grunnlag for å vurdere dette spørsmålet annerledes.”

Tiltaket slik det nå er, trenger dispensasjon fra bestemmelsene i pbl. § 70 både for gesims­høyde, og eventuelt møne-/totalhøyde, og avstand til nabogrense. For det tiltaket som det ble søkt om i 2002, framgår det ikke klart av søknaden om det var nødvendig med dispensasjon fra bestemmelsene i pbl. § 70 bortsett fra for avstand til offentlig veg. Slik dispensasjon ble gitt. Det kan synes som blokk B og C da måtte ha dispensasjon fra bestemmelsen om møne­høyde, jf. de tegninger som er nevnt ovenfor. Det kan i så fall kun være spørsmål om ramme­tillatelsene av 5.2.02 og 8.2.02 innebærer en slik dispensa­sjon. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at det var nødvendig for Bergen kommune å ta stilling til dispensasjoner utover for avstand fra veg i forbindelse med vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. Kommunen ga rammetillat­elser med vilkår om endringer. Kommunen gjorde ikke her noe endelig vedtak. Vi viser til våre merknader innledningsvis om vedtakene av 2002, også til det som tiltakshaver ved Rakner har gitt uttrykk for om disse. De vilkår som kommunen ga i 2002, medførte at det for vedtakene i 2002 ikke var nødvendig å ta stilling til andre dispensasjoner. Det er da vanskelig å se at det har vært meningen å gi slike dispensasjoner.

Fylkesmannen er heller ikke enig i at kommunen for øvrig kan anses å ha gitt de nødvendige dispensasjoner fra pbl. § 70 ved rammetillatelsene av 2002 eller av 17.6.04 ved at det da ble gitt rammetillatelser. For det første må kommunen uttrykkelig gi dispensa­sjonene, og lovens vilkår for å kunne gi slike er at det foreligger de nødvendige særlige grunner for det, jf. kravet om særlige grunner i pbl. § 7. I dette tilfellet tilsier de konkrete forholdene at det blir uttryk­ke­lig vurdert og tatt stilling til. Fylkesmannen har i en rekke saker opphevet rammetillatelser pga av at kommunene ikke uttrykkelig har vedtatt dispensasjon eller uttrykkelig vurdert om de nødvendige vilkårene for å gi dispensasjon foreligger.

Tiltaket slik det nå er, har flatt tak og lik gesimshøyde og mønehøyde/totalhøyde. Det er først og fremst gesimshøyden som har interesse. Slik som tiltaket nå er utformet, er ikke møne­høyden interessant. Tiltaket trenger dispensasjon fra gesimshøyden etter pbl. § 70 nr. 1 første ledd annen setning. Slik dispensasjon foreligger ikke. Det ovennevnte som Bergen kommune ved fagetaten og byrådsavdelingen har lagt til grunn i forbindelse med denne klage­saken, er ikke riktig. Vi viser her til vår vurdering nedenfor om gesimshøyden i forbindelse med avstand til nabogrense etter pbl. § 70 nr. 2. Vurderingene blir sammen­fallende.

Om avstand til nabogrense i henhold til pbl. § 70 nr 2 første ledd og eventuell dispensasjon fra denne bestemmelsen, bemerker vi følgende:

Tiltakshaver søkte om dispensasjon fra avstand til nabogrense ved søknaden i 2002. Det går fram av saksbehandlingen at det gjaldt byggenes avstand til de offentlige vegene. Kommunen ga slik dispensasjon i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. Pga av endringene i prosjektet er det imidlertid spørsmål om denne dispensasjonen også kan legges til grunn for det endrete tiltaket som ligger til grunn for vedtaket av 17.6.04. Vi kommer tilbake til det nedenfor.

For rammetillatelsen av 17.6.04 er det nødvendig med dispensasjon fra pbl. § 70 nr. 2 for avstand til nabogrense til de nærmeste boligeiendommene. For beregning av avstand til nabogrense legger bestemmelsene etter pbl. kun vekt på bygningenes gesimshøyder. Ved at boligblokkene har fått flatt tak ved endringen av 2004, er gesimshøyden øket siden behand­lingen av tiltaket i 2002. Det medfører at blokk C og D bryter avstandbestemmelsen i pbl. § 70 nr. 2 i forhold til naboeiendommen gnr 163 bnr 404, Stemmeveien 48. Eier av denne eiendommen har motsatt seg at tiltaket skal ha en slik høyde og være plassert så nært eiendomsgrensen. Det framgår av fagnotatene og saksframstillingene fra Bergen kommune at det er åpenbart at tiltaket trenger dispensasjon fra pbl. § 70 nr. 2. Det synes ikke å være motsagt av noen.

Fagetaten i kommunen har lagt til grunn at slik dispensasjon ble gitt ved tidligere ramme­tillatelse. Fagetaten har her vist til vedtak av 5.2.02. For ordens skyld bemerker vi at forholdet må vurderes for blokk C og D som fikk rammetillatelse på vilkår i vedtak av 8.2.02, ikke den 5.2.02. Vi legger ikke vekt på den feile henvisningen, men finner grunn til å bemerke det. Det vesentlige her er at for det tiltaket som det var søkt om og gitt ramme­tillatelse på vilkår for i 2002, er det uvisst om det ville ha vært nødvendig med dispensasjon fra avstandsbestem­melsen i pbl. § 70 nr 2. Først og fremst synes det ikke å være nødvendig med dispensasjon fra avstand til nabogrense etter tegningene og målene på disse. Dernest var det pga vilkårene ikke grunnlag for kommunen til å vurdere dette da. Et av vilkårene var nettopp at taket måtte få brattere/større takvinkel. Vilkåret kan gi en forståelse for at gesimshøyden skulle være den samme og totalhøyden og mønehøyden kunne økes for å få en brattere/større takvinkel. Fagetatens uttalelse om naboulemper kan nok forståes slik. Uttalelsene fra fagetaten er imidlertid ikke entydige, da etaten også uttalte at bebyggelsen framstår som ruvende fra vegplan. Fylkesmannen viser til at vilkåret også kan forståes slik at totalhøyden ikke skal endres, eventuelt i liten grad, og at gesimshøyden må bli lavere for at vilkåret skal bli oppfylt. Vedtakene inneholder ikke andre angivelser eller beskrivelser som tilsier at det ikke var meningen at gesimshøydene måtte senkes. Vi viser også til vår beskrivelse av vedtakene av 2002 innledningsvis. Etter en vurdering av vedtakene av 2002 og etter å ha sett forholdene på stedet, finner Fylkes­mannen at dette er både en naturlig, rimelig og sannsynlig forståelse av vedtakene av 2002. Vi viser til at en øking av totalhøydene på byggene ville ha fått følger for vurdering av ulemper overfor naboer samt at det kunne ha forsterket et ruvende inntrykk fra vegplan, jf. merk­nadene i vedtakene av 2002. Det etterfølgende vedtaket av 4.5.06 i Bergen kommune støtter også den forståelsen.

Det vesentlige her er at det ikke var endelig fastsatt hvordan tiltaket skulle bli. Det var ikke nødvendig eller grunnlag for kommunen til å ta stilling til om tiltaket ville kreve dispensasjon fra avstands­bestemmelsen for vedtakene i 2002. Kommunen visste ikke hva den endelige gesimshøyden ville bli. Det var naturlig at kommunen behandlet spørsmålet om dispensasjon fra avstands­bestem­melsen når tiltakshavers søknad om endret/nytt tiltak forelå og det var avklart om det ble nødvendig med dispensasjon.

Bergen kommune har ikke i rammetillatelsen av 17.6.04 vurdert eller gitt dispensasjon fra pbl. § 70 nr 2 for avstand til nabogrense til boligeiendommene. Vi anser heller ikke kommunens merknader i vedtaket for å tilfredsstille det nødvendige for å kunne vurdere dette.

I vedtaket av 17.6.04 har Bergen kommune ved fagetaten i tillegg kun forholdt seg til total­høydene på byggene. For sammenligning med prosjektet fra 2002 har kommunen også kun sett på totalhøyder. Gesimshøydene er verken nevnt eller vurdert. Det medfører at kommunen ikke har kunnet vurdere dispensasjon verken fra pbl. § 70 nr 1 om gesimshøyde eller fra pbl. § 70 nr. 2 om avstand. Kommunen har på grunn av dette heller ikke vist at den har vurdert hva som skal være riktig avstand til nabogrense.

Videre har kommunen lagt til grunn uriktig og for høy totalhøyde for blokk C og D i prosjektet fra 2002 samt uriktig endring i høydene. Kommunen har da ikke kunnet vurdere endringene i prosjektet på riktig måte. Særlig viktig er dette når det gjelder blokk C og D. Disse blokkene ligger inn mot de nærmeste boligeiendommene og deres mest skjermete områder og hvor naboulempene får størst betydning. I tillegg til at kommunen ikke har vurdert gesimshøyder, er de uriktige angivelsene av endringene i totalhøyder for blokk C og D vesentlig for kommunens vedtak av 17.6.04.

Etter det som her er nevnt, mangler vedtaket av 17.6.04 de nødvendige dispensasjoner fra pbl. § 70 nr 1 om gesimshøyde og fra pbl. § 70 nr 2 om avstand fra nabogrense.

Det er også spørsmål om den tidligere dispensasjonen av 2002 fra pbl. § 70 nr. 2 for avstand til de offentlige vegene kan legges til grunn for det endelige prosjektet. Spørsmålet har ikke noen avgjørende betydning for resultatet i denne klagesaken. Men av hensyn til forståelsen av kommunens vedtak i klagesaken finner vi grunn til å si noe om det i denne forbindelse. Begrunnelsen for dispensa­sjonen er gitt nederst på side 3 i rammetillatelsene av 2002. Denne dispensasjonen ble gitt med utgangs­punkt i det tidligere prosjektet, og hvor kommunen ved fagetaten også uttalte som nevnt: ”Bygningene virker noe brede og takvinkelen for liten, slik at fra veiplan fremstår bebyggelsen som ruvende.” Tiltaket av 2004 har bygninger med samme bredde som tidligere og større gesimshøyder, slik at bygningsmassen nå i realiteten er større og framstår som mer ruvende fra vegplan enn det tidligere prosjektet. Videre har kommunen lagt til grunn uriktig faktum for høyder ved fastholding av dispensasjonen i vedtaket av 17.6.04. Etter dette er det gode grunner for at kommunen må kunne stå fritt i å vurdere på nytt dispensasjonen fra pbl. § 70 nr 2 for avstand fra veg for tiltaket.

Beregning av tomteutnyttelsen (TU) for tiltaket.

Endringene i prosjektet med flatt tak og økning med en etasje for blokk D har også betydning for beregning av TU for tiltaket. TU beregningen har fått stor fokusering i klagesaken, samtidig som det er trukket fram mange detaljer om beregningsmåten. Fylkesmannen finner derfor også grunn til å gjennomgå generelt mer grunnleggende og detaljert om beregning av TU før vi behandler spørsmålet konkret for dette tilfellet.

For betydningen av om tiltaket overholder kravene i kommunedelplanen til TU minner vi for ordens skyld også om at det kun er en av flere begrensninger som kan være aktuelle for et tiltak. Dersom tiltaket må begrenses av andre grunner, for eksempel pga. kravet til høyder, minsteavstand til nabogrense, vesentlige naboulemper eller andre begrensninger i planbestem­melsene eller i plan- og bygningsloven, har ikke tiltakshaver en rett til å få bygge slik at maksimal TU blir oppfylt. Det medfører ikke riktighet at en angivelse i plan av en bestemt %-TU gir tiltakshaver en rett til å få bygge slik og at kommunen er rettslig bundet til å tillate det, slik som klager hevder. Vi viser her også til våre merknader i brev av 8.5.06 i vår sak nr. 06/3150 om bebyggelsesplan for felt B1 i reguleringsfelt B18, Nattland. Vi viser i det brevet nederst på side 5 til at det kan være ulike begrensninger for et tiltak, og at tiltakshaver må holde seg innenfor samtlige av disse.

Det omsøkte tiltaket er i et område som er regulert av kommunedelplan Fjellsiden sør. Planen er delt inn i en generell del og i tillegg en del med særskilte bestemmelser for de områdene som planen omhandler. Det er spesielle bestemmer for følgende planområder: A Brattlien – Leitet, B turveien Fjellveien, C de øvrige områdene i Fjellsiden, D Kalfaret og E Årstad. Det er området Årstad med særbestemmelsene for dette området som er aktuelt i denne saken. Her har kommunedelplanens § 11 a bestemmelser om bebyggelsen og TU og § 11a nr. 2 fast­legger en maksimal TU på 80 %. Det framkommer ikke noe i saken om at partene ser ulikt på at TU for området med dette er regulert til 80 %. Fylkesmannen anser planbestemmelsene her for å være klare og legger dette til grunn. Kommunedelplanens § 11 a nr. 2 lyder i sin helhet:

”I områder med sammensatt bebyggelse, skal det i utforming av ny bebyggelse legges stor vekt på forbedring av sammenheng i områdets grønnstruktur og bygningsmiljø. Maksimal tomteutnyttelse skal være 80%-TU.”

Kommunedelplanen sier intet annet eller særskilt om hvordan TU skal beregnes. TU skal da beregnes etter de ordinære regler som er fastsatt i forskrift etter plan- og bygnings­loven, teknisk forskrift (TEK) kap. III grad av utnytting. Den prosentvise tomteutnyttelsen som kommunedelplanen viser til, er fastsatt i TEK § 3-6 om ”Prosent tomteutnyttelse (%-TU)”:

”Prosent tomteutnyttelse angir forholdet mellom tillatt bruksareal etter § 3-5 og tomtearealet.”

For beregning av tillatt bruksareal (T-BRA) viser bestemmelsen til § 3-5 som i sin helhet lyder:

”Tillatt bruksareal for bebyggelse for en tomt angis i m2 og skrives T-BRA = 00 m2. Bruksarealet beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, men med følgende endringer:

• - Uinnredete bygningsvolumer som tilfredsstiller standardens krav til høyde og bredde inngår i beregningsgrunnlaget.
• - Det skal ikke gjøres fradrag for kanaler, sjakter, skillevegger og tykke innervegger.
• - For bygninger med etasjehøyde over 3,0 m, beregnes tillatt bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver 3. m.
• - Overbygd, åpent areal (OPA) mer enn 1,0 m innenfor kant av takoverdekning går inn i beregningsgrunnlaget.
• - For bruksareal under terreng, se § 3-7.”

For bruksareal helt eller delvis under terreng fastsetter TEK § 3-7 at planbestemmelsene kan fastsette hvordan dette skal medregnes i TU. I veiledning til denne bestemmelsen sies det at dersom planbestemmelsene ikke sier noe om dette, skal alt bruksareal i bygningen også helt eller delvis under terreng regnes med i TU. Det skyldes at beregningen av TU etter TEK § 3-5 tar utgangspunkt i Norsk Standard 3940 som ikke skiller mellom bruksareal over og under terreng. Dersom kommunen ikke nytter adgangen etter TEK § 3-7 til å fastsette annet i plan­bestemmelsene, skal utgangspunktet gjelde, jf. veiledningen: ”Der hvor slike bestem­melser ikke er gitt, vil Norsk Standard 3940 ligge til grunn. Standarden skiller ikke mellom bruks­areal over og under terreng, og alt bruksareal vil derfor være med i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting.”

Videre fastsetter TEK § 3-11 at: ”Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting.” Bestemmelsen gjelder parkeringsareal generelt. Det er for eksempel ikke gjort unntak for utendørs parkering uten overbygg. Det framgår av illustrasjon i veiledningen at også slikt areal for parkering skal inngå i beregningsgrunnlaget for TU. Det er også presisert i uttalelser fra Miljøverndepartementet (MD) og fra Statens byggtekniske etat (BE).

Slik som planbestemmelsene lyder i kommunedelplan Fjellsiden sør, finner Fylkesmannen at det er de ovennevnte bestemmelser som gjelder og som må legges til grunn i saken.

Klageren hevder at Bergen kommune er bundet av en lengre tids praksis om ikke å ta med i beregningen av TU bruksareal som er helt eller delvis under terrenget, selv om det ikke er fastsatt slik i planbestemmelser. Fylkesmannen anser det er klart at det foreligger eller har foreligget en slik praksis i Bergen kommune. Det er en praksis som er i strid med forskriftene (TEK) etter pbl. Dersom kommunen skal fastsette en annen beregning av TU enn det som følger av utgangs­punktet i TEK kapittel III, må det fastsettes i bestemmelsene til den aktuelle planen, jf. TEK § 3-7.

Plan- og bygnings­loven og forskrifter etter denne er bindende for bygnings­myndighetene. Loven og forskriftene angir selv på hvilke punkter og på hvilken måte kommunene kan fravike loven og forskriftene og vilkårene for det. Pbl. § 3 gir bl.a. kommunene adgang til å fastsette vedtekter innen visse rammer. I den utstrekning kommunene kan fravike de materiellrettslige bestemmelsene i pbl. og forskrifter til denne, må imidlertid kommunene følge (de prosessuelle) bestemmelsene om hvordan det skal fastsettes. Det er ikke rom for en kommunal praksis som er i strid med ordlyd og klar og fastsatt forståelse av bestemmelser, uten at loven eller forskriftene åpner for det og kommunen formelt har fastsatt dette. Dette er det generelle grunnlaget for bestemmelsene. Det framgår av lovens system og generelt av forarbeider, praksis og litteraturen på området. Det framstår klart i saken at det her er tale om en kommunal praksis som ikke er formalisert på noen måte. Annet er heller ikke hevdet i saken.

TEK § 3-2 sier at ”Grad av utnytting kan fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens area­ldel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan.” Forskriften angir videre hvilken beregnings­­­­måte for TU som kan nyttes. Det skal være ”angitt”, dvs. sagt, i planbestem­melsene til den aktuelle planen. Eventuelle avvik skal også være sagt i planbestemmelsene, jf. TEK § 3-7 om i hvilken grad det skal regnes med bruksareal under terreng. Dette følger av at det er planen, i dette tilfellet kommunedelplan Fjellsiden sør, og planbestemmelsene som er rettslig bindende. Annet er ikke rettslig bindende for en utnytting i henhold til planen, heller ikke illustrasjonstegninger. Det vil si at tiltakshaver ikke har krav på å få det lagt til grunn for sin søknad om utnytting.

En langvarig praksis i Bergen kommune endrer ikke på disse rettslige utgangspunktene, jf. våre merknader ovenfor. Tiltakshavere kan ikke kreve å få lagt til grunn for sine søknader en kommunal praksis som er i strid med regelverket etter pbl. Det samme gjelder i den utstrekning tiltakshavere viser til andre tilfeller hvor denne kommunale praksisen har fått betydning for resultatet. Tiltakshavere kan ikke kreve likebehandling med tilfeller som bygger på en uriktig lov- eller regelanvendelse. Det gjelder naturlig nok i særlig grad her hvor Bergen kommune ved KMBY markerer at kommunen vil endre sin praksis og bringe den i samsvar med lov og forskrifter.

I klagen er det hevdet at Bergen kommune sin praktisering av beregning av TU også følges av mange andre kommuner (”landet for øvrig”). Fylkesmannen er ikke kjent med en slik praksis. Vi har imidlertid på denne bakgrunn tatt opp spørsmålet overfor enkelte andre kommuner samt overfor Statens byggtekniske etat (BE), men disse er heller ikke kjent med en slik praksis. For øvrig viser vi til vår nærmere vurdering nedenfor om resultatet av kommunens praksis og hvordan denne slår ut i dette tilfellet.

Klager hevder også at kommunedelplan Fjellsiden sør fastsetter at TU skal beregnes etter bruksareal, BRA, og ikke etter tillatt bruksareal, T-BRA, som kommunen har lagt til grunn for sin beregning av TU. Klager har vist til planbestemmelsene side 27 hvor det under over­skriften ”Retningslinjer for dokumentasjon av byggesaker” under pkt. 4 med overskrift ”Tomteutnytting og uteareal” sies: ”Grad av utnytting vises som prosent bebygd areal (%BYA) og samlet bruksareal (BRA).” Som vi har vist til ovenfor, er kommunedelplanen her delt inn i en generell del og en del med særskilte bestemmelser for de arealområder som planen omhandler. Klager har vist til en bestemmelse under den generelle delen. For de enkelte områder er det fastsatt en rekke mer detaljerte og ulike regler i planbestemmelsene. Her er også nyttet begrepet ”TU”. Hva som er TU, er fastsatt i TEK og har en bestemt angitt beregningsmåte, jf. ovenfor om TEK § 3-5. Når kommunedelplanen for det aktuelle området Årstad i § 11 a nytter begrepet TU, er det denne beregningsmåten som må legges til grunn.

Fylkesmannen kan etter det ovennevnte ikke se at tiltakshaver kan kreve at TU skal beregnes etter BRA når TEK angir en klar og bestemt beregning av TU, og planen angir at en skal nytte TU. For øvrig bemerker vi at etter TEK § 3-2 ”skal” beregningsmåten av grad av utnytting angis med prosent bebygd areal (%-BYA), tillatt bruksareal (T-BRA) eller prosent tomteut­nyttelse (%-TU). Her er ikke angitt BRA. Det er heller ikke åpnet for å fravike bestemmelsen.

Partene synes å være enige om at planbestemmelsen med fastsatt maksimal TU på 80 % her er overskredet, og at det er nødvendig med en dispensasjon fra det. Det er uenighet om hvor stor overskridelsen av TU er, avhengig av hvordan den blir beregnet. Fylkesmannen legger til grunn den beregningsmåten som er gjennomgått ovenfor. For vår avgjørelse må vi legge til grunn en riktig beregning av TU i henhold til bestemmelsene, samt slik saken framstår nå. Det må da anses avklart at TU her er overskredet, at overskridelsen ikke er bagatell­messig og at det er nødvendig med en dispensasjon fra TU. Vi anser også KMBY sitt vedtak av 4.5.06 for å bygge på den samme oppfatningen.

For vårt vedtak i saken er det ikke avgjørende å ta stilling til hva som er den teknisk riktige prosentangivelse av TU her. Det grunnlaget som foreligger med beregningene fra kommunen og klager er tilstrekkelig til å konstatere at TU er overskredet i slik grad at det er nødvendig med dispensasjon fra TU.

Det er spørsmål om den nødvendige dispensasjonen er gitt med vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. Det er ikke sagt eller uttrykkelig vurdert i vedtakene. Vi viser til våre merknader ovenfor om tilsvarende drøfting av nødvendige dispensasjoner fra bestemmelsene om høyder. Vi kommer til samme konklusjon her om at kommunen i 2002 ikke tok stilling til eventuell dispensasjon fra kommunedelplanens krav til TU. Også i denne relasjonen kan det være spørsmål om vilkårene i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02 om at byggene må få smalere bygningskropp og brattere takvinkel, kan ha betydning som føring for kravet til TU. Kommunen ved fagetaten viser i vedtaket av 17.6.04 kun til det som ble vurdert og vilkår og dispensasjoner i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. For vilkåret om brattere takvinkel viser vi til våre merknader ovenfor. Kommunen sier heller ikke noe om hvilke andre følger vilkåret om smalere bygningskropp kan få for prosjektet. I forhold til omgivelsene og naboer samt i forhold til fagetatens uttalelse om at bygningene framstår som ruvende fra vegplan, kan Fylkesmannen vanskelig se at kommunen skulle kunne tillate at bygningene ble lengre eller høyere. Det synes som et reelt krav om at bygningene må bli smalere. Det, eventuelt sammen med krav om brattere takvinkel, jf. ovenfor, kan føre til mindre bygningsvolum og lavere utnyttingsgrad. Det er en rimelig og naturlig forståelse. Fylkesmannen finner at det er den mest sannsynlige forståelsen av vedtakene i 2002. Innholdet i og henvisningen i selve vedtaks­­teksten tilsier det. Vi anser det da som klart at TU ikke er fastsatt for tiltaket ved vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02. Kommunen står fritt til å ta stilling til det og til endringer i TU ved den nye søknaden som er nødvendig etter vilkårene i tillatelsene.

Nærmere om betydningen av kjelleretasjen for TU i dette tilfellet.

Det er av vesentlig betydning for beregning av TU for dette tiltaket om parkeringskjeller med boder m.m. tas med i beregningen av TU. Vi viser til våre merknader ovenfor om at alt bruksareal skal tas med i beregning av TU, også eventuelt areal under terreng og parkerings­areal. Det kan heller ikke legges avgjørende vekt på tidligere praksis i Bergen kommune.

I TEK § 3-1 er hensikten med TU angitt ”å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal”. Kommunen ved fagavdelingen uttaler i flere av sine notater at hensikten med TU er ”å begrense størrelsen på et prosjekt av hensyn til belastningen på omgivelsene”, og at dette må få betydning for hva som kan tillates ved dispensasjon.

Beregningen av TU etter TEK er imidlertid klar, jf. ovenfor. Det er spørsmål i hvilken grad momentene gir grunnlag for dispensasjon.

Både kommunens fagavdeling og klager har vist til praksis i Bergen kommune om ikke å regne med i TU bruksareal under terreng m.m. Kommunens fagavdeling har vist til at hensynene bak reglene om grad av utnytting ikke blir skadelidende ved det. Vi forstår det slik at fagavdelingen mener at en slik praktisering av reglene ikke har betydning for tiltakenes belastning på omgivelsene. Imidlertid skal en ved vurderingene av dette også ta hensyn til bygningenes totale areal.

I dette prosjektet er imidlertid kjelleren med parkeringsgarasje og boder i stor grad over terrenget. Mot naboeiendommene gnr 163 bnr 404, Stemmeveien 48, og gnr 163 bnr 307, Nordbøveien 12, er kjelleren/garasjen over planert terreng i om lag full etasjehøyde. Langs Stemmeveien er deler av kjelleren over planert terrenghøyde. Det gjelder store deler av kjellerhøyden i hele lengden av blokk C som har langsiden mot Stemmeveien og for fortsettelsen mot blokk B samt for en stor del kjelleren for blokk B mot Stemmeveien. Det er mot Svartediksveien for blokk B, samt for den siden av blokkene som vender inn mot egen eiendom, at kjelleretasjen i det vesentlige kommer under planert terreng.

Det er i seg selv så mye av kjeller som er over det planerte terrenget og samtidig med så store høyder, at det framstår som kunstig å ikke regne med areal i kjeller/underetasje i beregningen av TU. Uten at Fylkesmannen har beregnet det nærmere, framstår det slik at meget av kjelleren/underetasjen synes å måtte ha blitt regnet med i TU også etter reglene fra før 1997, jf. byggeforskrift av 1987 pkt. 22:31.

De sidene av blokkene som er mest synbare og enten vender mot de nærmeste naboeiendom­mene eller mot Stemmeveien, har kjelleretasje over terrenget. Her har denne størst betydning for ulemper for naboer. For de nærmeste naboeiendommene og deres mest skjermete områder hever kjelleretasjen blokkene med om lag en full etasje. Det har stor betydning for belast­ningen her, og like stor betydning som annet, ordinært bruksareal i blokkene som klart skal regnes med i TU. Kjelleretasjene har her betydning for høyde på blokkene, det totale bygningsvolumet over terrenget og klart for virkningen ovenfor og ulemper for naboeien­dommene. Særlig for gnr 163 bnr 404, Stemmeveien 48, er belastningen og ulempene her vesentlige. Denne eiendommen har sin terrasse, solplass og det vesentlige av hagen skjermet fra vegen, men nå midt mot blokk C og D. Høyder, plassering, utseende og form på blokkene har her vesentlig betydning. Vi viser også til våre merknader nedenfor.

Langs Stemmeveien betyr også kjelleretasjen for blokk B og C mye for inntrykket. Det gir her høyere bygg og fører til et mer dominerende og ruvende inntrykk.

På oversiden av blokk B, langs Svartediksveien, er kjelleretasjen i det vesentlige under terrenget. Her har ikke kjelleren den samme betydning for omgivelsene. Men pga av det skrånende terrenget ligger nabobebyggelsen i Tarlebøveien høyere enn i Svartediksveien og blir ikke berørt i samme grad som den bebyggelsen som ligger lavere eller på samme plan som tiltaket. For øvrig vender de andre sidene av blokkene inn mot egen eiendom. Her er to andre hus på denne eiendommen og som er av en annen karakter. De demper inntrykket av bolig­blokkene B, C og D mot den øvrige bebyggelsen i strøket.

For de mest berørte naboeiendommene kommer kjelleretasjen opp i stor høyde over terrenget nettopp hvor det betyr mest for og er til størst ulempe og belastning for omgivelsene. Tiltaket viser tydelig hvilken betydning kjelleretasje i skrånende terreng har for omgivelsene og den belastningen det kan medføre. Dette illustrerer at slike etasjer må regnes med i TU.

Bergen kommune ved KMBY sitt vedtak av 4.5.06 – resultat og begrunnelse.

KMBY endret i sitt vedtak av 4.5.06 resultatet i forhold til det som fagavdelingen i Bergen kommune innstilte på og endret begrunnelse i forhold til innstillingen fra byrådet. Det fører til at begrunnelsen blir kortfattet og framgår av selve vedtakene.

KMBY opphever ved klagebehandlingen kommunens rammetillatelse av 17.6.04 og avslår søknaden om endring av rammetillatelse. KMBY gir begrunnelsen i vedtakets pkt. 2 og 3. KMBY sier her at tiltaket vil gi for stor belastning på omgivelsene, at kommunen ved KMBY ikke kan se at det foreligger særlige grunner for å gi dispensa­sjon fra kommunedelplanens bestemmelser om TU, og videre at tiltakets plassering, byggevolum og høyde vil gi betydelige naboulemper. KMBY kan ikke se at det foreligger særlige grunner for dispensasjon fra minsteavstand i pbl. § 70 nr. 2.

KMBY sitt vedtak av 4.5.06 er en prøving av kommunens vedtak av 17.6.04. I det nye eller reviderte prosjektet som kommunen gav rammetillatelse til den 17.6.04 er fasadene endret og den utvendige atkomsten tatt bort i forhold til 2002. Men de øvrige vilkårene i vedtakene av 5.2.02 og 8.2.02 er ikke fulgt opp i det siste tiltaket. TFBU sier også om det at ”TFBU viser til tidligere uttalelse i sak 39/04 og mener at revidert forslag ikke imøtekommer uttalelsen”.

Vilkåret fra 2002 om smalere bygningskropper og eventuelle følger av det for bl.a. TU er ikke fulgt opp. Det framgår av merknader i klagene og uttalelser fra klager at boligblokkene har fått samme plassering og samme omkrets, ”fotavtrykk”, i det siste forslaget og rammetillat­elsen som det også var foreslått for tiltaket i 2002. Eventuelt er det kun tale om små og ubetydelige avvik. Dette er også gjennomgått med og blitt bekreftet av prosjekterende og tiltakshaver i møte hos Fylkesmannen.

Vilkåret om brattere takvinkel er heller ikke fulgt opp. I stedet ble tiltaket endret i motsatt retning ved at boligblokkene fikk flatt tak. Ytterligere er det øket antall etasjer i blokk D fra 2 til 3. Samlet medfører dette at byggevolumet er øket fra 2002. Vi har ovenfor gjennomgått enkelte forhold for prosjektet både fordi det er forhold som vi anser har betydning for dette og til dels pga av at det har fått stor fokusering i klageomgangen. Imidlertid er det helheten i prosjektet og de samlete følger av de enkelte forhold som er vesentlig. Det er også en indre sammenheng i de forhold som KMBY vektlegger. Både for å vurdere dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser om TU samt å vurdere dispensasjon fra pbl. § 70 nr. 1 om høyder og fra pbl. § 70 nr. 2 om minsteavstand, er det nødvendig å vurdere effekten for omgivelsene. Vi anser den samlete vurdering som framgår av KMBY sitt vedtak av 4.5.06 for å være relevant og viser til følgende:

Økete gesimshøyder gir større husflater mot omgivelsene. Byggenes nærmeste del blir høyere. Her slår det særlig ut mot naboeiendommene gnr 163 bnr 404, Stemmeveien 48, og gnr 163 bnr 307, Nordbøveien 12, som hadde klaget over kommunens vedtak av 17.6.04. Både blokk C og blokk D vender inn mot hagearealet til disse eiendommene. For Stem­me­veien 48 gjelder det denne eiendommens skjermete hage med terrasse og solplass. Her har høyden og utformingen av boligblokkene C og D stor betydning. Særlig endringen av D har betydning for begge de to nevnte naboeiendommene. D er blitt høyere, i det gesimshøyden er øket med om lag 3,55 m. Det er en økning som er over en full etasjehøyde. Dette bygget har fått tillagt en boligetasje i forhold til det tidligere prosjektet. Utseendet er også endret. Nå har blokkene hjørner mot syd med store vindusflater og med metallplater mellom etasjene samt framskutt gesims dekket av metall. Dette blir enda mer framtredende ved at det sydlige hjørnet på blokk D er bygget ut, utkraget, og får et ytterligere framskutt preg. Altanen på både blokk C og D forsterker preget med sterk eksponering mot naboeiendommene. Det gir samlet et ruvende og påtrengende inntrykk med store innsynsflater fra blokkene mot naboeiendommene.

Inntrykket fra boligblokkene blir ikke dempet av de omkringliggende fjellene eller demningen for Svartediket. Det skyldes nettopp den korte avstanden til boligblokkene. Både fjellsidene og demningen ligger lengre borte. Disse blir også dempet ned ved at hagearealet for bl.a. gnr. 163 bnr 404 er vendt bort fra demningen og ligger på den andre siden av huset. For de andre berørte naboeiendommene er forholdet det samme ved at det er hus mellom utearealene deres og bl.a. demningen. Boligblokkene kommer imidlertid nært og midt inn i det arealet som er et skjermet hageareal. Særlig endringene av blokk D får stor betydning for nærhet og ulemper.

Fylkesmannen anser utformingen av blokkene for å forsterke effekten av ulempene. Det framgår av våre merknader ovenfor at det gjelder både det flate taket, gesimsen og den øvrige utformingen av bygningene. Det kommer særlig godt fram i sammenligning med det nye bolighuset som er bygget ved siden av blokk D. Dette bolighuset er lavere, har ordinært saltak og annen vindusutforming. Det har en mer tradisjonell utforming. Det gir både en bedre sammenheng med den bestående bebyggelsen og virker ikke så påtrengende og dominerende overfor omgivelsene. Det er også noe mer tilbaketrukket fra eiendomsgrensen.

De forhold som her er nevnt har også betydning for andre boliger i nærheten som ikke særskilt og individuelt klaget over kommunens vedtak av 17.6.04. De forhold vi viser til i dette vedtaket, har betydning for belastningen på omgivelsene utover de nærmeste naboene.

Vi vurderer ikke i denne sammenheng det estetiske ved boligblokkene, men utformingen vil kunne ha betydning for ulempevurderingene og en helhetsvurdering. Det estetiske vil det kunne være ulike meninger om. Vi har bl.a. fått forelagt argumenter som viser til ulike detaljer ved bygningene og omgivelsene. Vi finner imidlertid grunn til å påpeke at helhetsinn­trykket har betydning i forhold til både det eldre, bestående bygningsmiljøet og for eventuelle ulemper overfor omgivelsene. Vi viser også til at kommunedelplanens § 11 a pkt 2 for dette området sier at det bl.a. skal ”legges stor vekt på forbedring av sammenheng i områdets grønn­struktur og bygningsmiljø”. Videre er det grunn til å minne om at kommunedelplanens § 7 viser til at nybygg skal ”utformes i samklang med eksisterende omgivelser og være gode representanter for vår tid. Bygningers takform skal funksjonelt og estetisk gi god tilhørighet til omgivende bebyggelse.” Det synes grunn til å framheve at planen her viser til en helhet hvor det også skal tas hensyn til det bestående bygningsmiljøet. Vi oppfatter også at det er dette som TFBU viste til i sin uttalelse av 2002. Den sammenligning som vi har gjort oven­for med det nye bolig­huset ved siden av tiltakets blokker, kan også gi en forståelse av TFBU sin henvisning til kommunedelplanen om å vise ”forholdet til bebyggelsen omkring, både planmessig og skulpturelt”. Disse forhold kommer ikke til uttrykk i vedtaket av 17.6.04. Vi viser til at denne helheten her har betydning for vurdering av ulemper for naboeiendommene.

Det samlete inntrykket av blokkene i forhold til naboeiendommene er at de gir betydelige naboulemper. KMBY sin vurdering og begrunnelse om at ”tiltakets plassering, byggevolum og høyde vil gi betydelige naboulemper” er både relevant og saklig. Det framgår av det ovennevnte at Fylkesmannen i Hordaland deler denne vurderingen. Det har betydning for vurderingen av dispensasjon både fra kravet til minsteavstand til nabogrense i pbl. § 70 nr. 2 og fra høyde­bestemmelsen i pbl. § 70 nr. 1. Vi viser også til våre merknader ovenfor om at endring av disse forholdene på byggene kan ha betydning også for tidligere dispensasjon og ved det også for plassering av byggene i forhold til veger. Klager sine anførsler om at vedtakene i 2002 innebærer at det ble gitt de nødvendige dispensasjoner, kan ikke føre fram. Fylkes­mannen kan ikke se at de forhold som Bergen kommune ved KMBY har begrunnet sitt vedtak av 4.5.06 med, er tidligere avgjort. Det skyldes at rammetillatelsene av 2002 ble gitt med vilkår og pga endringene i tiltaket.

Begrunnelsene i KMBY sitt vedtak av 4.5.06 er saklige. Kommunen har hjemmel i pbl., forskrifter etter pbl., kommunedelplan Fjellsiden sør og i rammetillatelsene av 2002 for sitt vedtak i klagesaken. Fylkesmannen har gjennomgått KMBY sitt vedtak med begrunnelsen i lys av slik vi har vurdert saken og de enkelte forhold i denne. Vi anser KMBY sin begrun­nelse i vedtaket som både tilstrekkelig og skjønnsmessig vel begrunnet, jf. vår gjennomgang ovenfor. Vi anser også meningen med vedtaket for å være klar, slik at vedtaket eventuelt kan ansees supplert med vår gjennomgang.

Klager ved advokat Eeg Nielsen har i klagen vist til uttalelser fra fagetaten i kommunen. Det er søkt støtte for klagen i disse uttalelsene. Det er imidlertid KMBY i Bergen kommune som her er det rette organet til å fatte den endelige avgjørelsen i førsteinstansen. Videre viser vi til vår gjennomgang ovenfor for innholdet i de refererte uttalelsene fra fagetaten og for våre vurderinger av dette. Uttalelsene bygger bl.a. i stor utstrekning på uriktige faktaopplysninger. For ordens skyld viser vi også til at feil i tidligere vedtak, mangelfulle eller manglende vedtak i saken heller ikke kan rettes opp ved etterfølgende uttalelser fra Bergen kommune, når disse ikke inngår i eller følges opp av et vedtak i kommunen som støtter uttalelsene.

For rimeligheten i vedtaket viser vi til våre merknader nedenfor.

For rammetillatelsen av 17.6.04 legger Bergen kommune ved fagetaten til grunn et faktum om høydene på boligblokkene som ikke er riktig. Dette er vesentlige feil ved vedtaket som har betydning for resultatet. Dersom kommunen skulle ha forvekslet høydene på blokkene, er også det vesentlig for resultatet. Kommunen har ikke gjort riktige vurderinger i forhold til fakta for vedtaket av 17.6.04. I tillegg har ikke kommunen vurdert høydene rettslig i samsvar med bestemmelsene i pbl. Vi viser til vår gjennomgang ovenfor. Dette er vesentlige mangler ved vedtaket av 17.6.04 og med stor betydning for resultatet, jf. forvalt­ningsloven § 41. Dersom ikke Bergen kommune ved KMBY selv hadde opphevet rammetillatelsen av 17.6.04, måtte Fylkesmannen ha vurdert å oppheve dette som ugyldig pga av disse manglene.

Fylkesmannen bemerker også for ordens skyld at når Bergen kommune ved KMBY har opphevet tillatelsen av 17.6.04, så gjenstår ikke noe av tillatelsen. Da består heller ikke det som ikke er uttrykkelig nevnt i begrunnelsen for opphevingen eller som vedtaket ikke er begrunnet med, jf. anførsler i klagen av 28.5.06 fra advokat Eeg Nielsen. Hele ramme­tillatel­sen bortfaller. Det går fram av ordlyd i kommunens vedtak av 4.5.06 at vedtaket oppheves. Videre har KMBY her også avslått søknaden om endring av rammetillatelse. Hele søknaden er da avslått, og intet av denne består. Dette er det ordinære, men klager har hevdet annet i klagen.

For ordens skyld bemerker vi videre at også andre tillatelser/vedtak som måtte bygge på denne rammetillatelsen, faller bort i og med at selve rammetillatelsen ikke lenger består.

Rimelighet.

Klager over rammetillatelser skal vurderes på samme måte uansett om tiltaket er påbegynt eller oppført i henhold til tillatelsen på behandlingstidspunktet for klagen eller om det ikke er tilfellet. Det er utgangspunktet. Det gjelder også om det er vurdert og ikke gitt oppsettende virkning av klagen. Det framgår vanligvis også av vedtakene, se nedenfor. Tiltakshaver som igangsetter tiltaket før klagen er endelig behandlet, gjør det på egen regning og risiko.

Disse generelle utgangspunktene er vel kjent. De legges til grunn både av kommunene og fylkesmannen som klageinstans. Det er også vel kjent av profesjonelle i bygge­bransjen. Etter de konkrete forholdene i denne saken finner vi likevel grunn til å vurdere nærmere forholdet til rimelighet og at byggene er oppført, leilighetene solgt og innflyttet.

Rammetillatelsene på vilkår av 5.2.02 og 8.2.02 ga beskjed om hva slags bygg kommunen ønsket her. Vilkårene hadde grunnlag i uttalelse fra TFBU. Tiltakshaver valgte likevel å søke om et prosjekt som ikke var i samsvar med vesentlige vilkår i vedtakene, men i motstrid med disse. Det er endringer som gir en større ulikhet til bestående bebyggelse og som lett kan ses å føre til større belastning for naboer. Vi viser til våre merknader ovenfor om det. Det framgår også av rammetillatelsen av 17.6.04 at TFBU ikke anser vilkårene for å være oppfylte. Klagene fra naboer refererer seg også til forhold som er knyttet til dette. KMBY som overordnet kommunalt organ må da i særlig grad stå fritt i sin vurdering av klagen. Under disse forhold kan det objektivt sett ikke være en overraskelse at KMBY avslår søknaden om rammetillatelse.

Vi viser også til det som vi har referert tidlig i vårt brev om hva tiltakshaver ved Rakner har uttalt til rammetillatelsene av 5.2.02, 8.2.02 og 17.6.04. Det framgår her at Rakner har vært oppmerksom på hva som ble krevd.

Klager har vist til at kommunen ved fagetaten har gitt en rekke ytterligere tillatelser i denne saken i den tiden hvor klagen over rammetillatelsen har vært til behandling i kommunen, bl.a. endrings- og igangsettingstillatelser m.m. Det er riktig. Det binder imidlertid ikke opp kommunen eller klageorganene til noen bestemt løsning i klagesaken over rammetillatelsen.

Dersom tiltakshaver setter i gang arbeid i henhold til en gitt rammetillatelse som er påklaget, er det fullt og helt tiltakshavers eget ansvar og risiko. Det gjelder uansett om klagen blir gitt oppsettende virkning eller hvilke andre vedtak som kommunen måtte fatte som oppfølging av den (foreløpige) rammetillatelsen som er gitt. Kommunen må forholde seg til det vedtaket for tiltaket som foreligger, selv om det er påklaget.

Dette framgår også klart av de vedtak som kommunen har fattet. For eksempel heter det i alle rammetillatelsene:

”Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet.

Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jfr. vedlagte Orientering om klagerett. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndigheten er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring.”

Det er en standardtekst for slike vedtak. Kommunen varsler med dette om at tillatelsene kan bli omgjort ved klage. Tillatelsene er ikke endelige før klagebehandlingen er ferdig. Følgene av det må tiltakshaverne selv bære. Rammetillatelsene er de grunnleggende tillatelsene som de øvrige vedtakene bygger på. Intet vedtak som bygger på rammetillatelsen kan kreves gjennomført om førsteinstansen og klageinstansen avslår rammetillatelsen i klagebehand­lingen.

Dette kommer også fram i enkelte av oppfølgingsvedtakene som for eksempel den midlertidige brukstillatelsen hvor kommunen sier at:

”Etaten gjør oppmerksom på at denne brukstillatelsen ikke på noen måte binder bygningsmyndighetene opp med tanke på de avgjørelser som måtte bli gjort i forbindelse med behandlingen av klagesaken på dette tiltaket.”

Systemet er at rammetillatelsen gir godkjenningen for å bygge tiltaket. Denne tillatelsen kan påklages. Klageorganet kan komme til annet resultat enn i første instans. Her har tiltakshaver også fått beskjed om det. Dette er også vel kjent blant profesjonelle utbyggere og rådgivere som i denne saken.

Det har også vært hevdet i saken at KMBY sitt vedtak av 4.5.06 går ut over tredjepersoner, kjøperne til leilighetene i boligblokkene. Fylkesmannen har hatt møte med styret i sameiet for de som har kjøpt leiligheter her. Styret har i møtet presisert at beboerne ved styret nå stiller seg nøytrale i klagesaken. Fylkesmannen legger i nåværende situasjon liten vekt på hensynet til tredjepart.

Likebehandling – forhold til andre saker.

For Bergen kommune har tiltakshaver påberopt seg avgjørelsene i en del andre byggesaker. Fylkesmannen har også av eget tiltak vurdert resultatet i denne klagesaken i forhold til resultatet i andre saker. Vi presiserer at vi kun vurderer likebehandling i forhold til andre klagesaker som er avgjort av Fylkesmannen. Det er det som har relevans i forhold til resultatet i denne saken som klagesak for Fylkesmannen. Vedtak av Bergen kommune som ikke er påklaget eller ikke er kommet til behandling hos Fylkesmannen i Hordaland, er derfor ikke relevante her.

Vi presiserer også innledningsvis at hvert tiltak og sak har vanligvis ulike faktiske forhold. Hver enkelt sak beror på et konkret skjønn ut fra de faktiske forholdene som foreligger, og de konkrete forholdene i den enkelte sak kan føre til ulike resultater.

Det kan forekomme enkeltstående uriktige avgjørelser, eventuelt avgjørelser som senere anses som uriktige. Slike feil er ikke bindende for senere avgjørelser eller retnings­givende for det som skal legges til grunn i andre saker. Videre kan praksis utvikle seg over tid. Vi kan ikke sammenligne med tilfeller hvor det er lagt til grunn en praksis som er blitt endret. Den aktuelle klagesaken kan også innebære en endring av praksis, slik at det vil bli lagt til grunn en annen praksis framover i tråd med resultatet i det aktuelle tilfellet.

I dette tilfellet har det vært stort fokus på beregning av TU. Fylkesmannen i Hordaland har først i den senere tid blitt oppmerksom på den praksis Bergen kommune har hatt for beregning av TU. Det kan derfor forekomme tilfeller hvor resultatet er blitt annerledes pga av at Fylkes­mannen ikke har kjent til grunnlaget for beregningen og ikke hatt foranledning til å vurdere forholdet riktig. Kommunens praksis er ikke i samsvar med reglene i TEK. Samtidig synes nå Bergen kommune å legge opp til en gjennomgang av og korreksjon av denne praksisen, jf. KMBY sitt vedtak av 4.5.06 i denne saken og uttalelser fra kommunen i andre tilsvarende saker fra den senere tid. Dette medfører at vi ikke kan legge så stor vekt på tillatt TU i andre tilfeller for sammenligning med denne saken.

Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen har vært og sett på forholdene i den aktuelle saken. For å sammenligne med andre tilfeller har vi også sett på disse i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Parallelt med denne saken har Fylkesmannen i Hordaland også behandlet klagesaker over tiltak i Svartediksveien 4 og Årstadveien 13. Vi vurderer de konkrete faktiske forholdene for å være annerledes i de to sakene enn for denne saken i Svartediksveien 23. Det gjelder særlig i forhold til ulemper for naboer og omgivelsene samt beliggenheten i forhold til mer trafikkerte offentlige veger. I begge de to andre tiltakene er også garasjen i underetasjen i sin helhet lagt under terrenget.

Både de to ovennevnte tilfellene og andre som klager har vist til, har andre forhold enn Svartediks­veien 23. Flere har underetasje for garasje m.m. som i sin helhet er under terreng­nivået. Det gjelder Svartediksveien 4, Årstadveien 13 og Lappen 9. Flere av byggene har spesiell beliggenhet hvor enten det meste av bygget eller i hvert fall bakkant av byggene er sprengt inn i eller ned i terrenget. Det gjelder Lappen 9, Fjellveien 128 og Ole Irgensvei 14 B. Her blir forholdet til naboene og omgivelsene preget av det. Terrengfor­holdene for flere av tilfellene er slik at de naboeiendommene som blir mest berørt, ligger relativt høyt over det aktuelle bygget, eventuelt har høydeforskjellen betydning for vurderingen av nabo­ulemper. Det gjelder Lappen 9, Svartediksveien 4 og særlig Fjellveien 128 og Ole Irgensvei 14 B. Byggenes plassering i forhold til naboeien­dommene og bl.a. offentlige veger og gjennom­gangsveger er også ulik for disse tilfellene. Bl.a. ligger Årstadveien 13, Svarte­diks­veien 4, Fjellveien 128 og Ole Irgensvei 14 B inntil eller nær gjennom­gangsveger. Det er blant de konkrete forhold som har betydning for vurderingen av nabo­ulemper og byggenes belastning overfor omgivelsene. Disse forholdene har betydning både i forhold til dispensasjon fra TU, høyder og avstands­bestemmelsen i pbl. § 70 nr. 2. For Lappen 9 og Årstadveien 13 er også den tidligere bebyggelsen på eiendommene av betydning for vurderingene. Vi kan ikke se at forholdene er sammenlignbare i noen av de sakene som her er nevnt.

Klager har også vist til sak i Kalvedalsveien 55 og Ole Irgensvei 76. Disse sakene er ikke behandlet hos Fylkesmannen i Hordaland. Vi kan derfor ikke uttale oss om disse.

Klagen fra Byggutvikling AS på KMBY sitt vedtak av 4.5.06 har ikke ført fram.

Vedtak:

Fylkesmannen i Hordaland stadfester med dette vedtak av Bergen kommune ved komité for miljø og byutvikling sitt vedtak av 4.5.06 i sak 170-06.

Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

Utover den del av vedtaket som er påklaget og de tema som har vært berørt her, oppfatter Fylkesmannen i Hordaland pkt. 5 og 6 i KMBY sitt vedtak av 4.5.06 slik at kommunen også ønsker å vurdere nærmere praksis for bruk av utsatt iverksetting i byggesaker. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til at det kan gi uheldige utslag dersom en er for tilbakeholden med bruk av utsatt iverksetting i byggesakene. Vi ser derfor positivt på det initiativet til gjennomgang som Bergen kommune ved KMBY tar ved dette.

Saksdokumentene sendes i retur til Bergen kommune.

Med hilsen

Svein Bjerkeng	Svein Kornerud
underdirektør	rådgiver

Vedlegg:

Saksdokumentene

Kopi:

Byggutvikling AS v/ Siv.ing. Rakner AS, Fantoftveien 44, 5072 Bergen Siv.ing. Rakner AS v/Ole Rakner, Fantoftveien 44, 5072 Bergen Tippetue Arkitekter AS v/ siv.ark. Mette Rakner, Fantoftveien 44, 5072 Bergen Advokatfirma Harris v/advokat Ståle Eeg Nielsen, postboks 4115 Dreggen, 5835 Bergen Advokatfirma Stiegler v/advokat Pål Heldal, postboks 1124 Sentrum, 5809 Bergen Olav Jensen, Stemmeveien 48, 5009 Bergen Erling Walle Johansen, Nordbøveien 12, 5009 Bergen Sameiet Svartediksveien 23 v/ Sigurd Endresen, Stemmeveien 50 5009 Bergen Advokatpartner v/advokat Morten Pind, postboks 314/216 Sentrum, 5804 Bergen Svartediket Vel v/Birthe Stenhjem, Nordbø 3, 5009 Bergen Advokat Christian Grahl Madsen, postboks 333 Sentrum, 5804 Bergen